I statsbudsjettet for 2009 foreslås det bevilget rundt 1,9 milliarder
kroner til arbeidet med prosjektene på Mongstad og Kårstø, forskning og
teknologiutvikling og internasjonalt arbeid med CO2-håndtering. ZERO er
fornøyd med at Regjeringen budsjetterer med 570 millioner kroner i 2009
til planlegging og forberedelser av transport og lagring av CO2,
inklusiv boring av en brønn på Johansen-formasjonen.
Regjeringen
foreslår en bevilgning på 190 millioner kroner til planleggingen av
CO2-fangstanlegget på Kårstø. Gassnova SF vil etter planen legge fram
grunnlag for investeringsbeslutning for departementet høsten 2009.
Regjeringen sier de vil ta stilling til investeringsbeslutningen når
dette grunnlaget foreligger høsten 2009. Blant annet vil erfaringene
knyttet til driftmønsteret for gasskraftverket i tiden framover
vektlegges i denne vurderingen.
- At det ikke loves en investeringsbeslutning for et fullskala renseanlegg på Kårstø i statsbudsjettet for 2009 er skuffende, sier
Thomas Palm i ZERO. Han mener usikkerheten som Regjeringen lager rundt
Kårstø kan forsinke renseprosjektet, og mener statsbudsjettet ikke er
nok til å oppfylle løftene i Soria Moria erklæringen.
-
Regjeringen lovte at fullskalarensingen på Kårstø skulle gjennomføres
så fort som mulig. ZERO forventer nå at Regjeringen kommer tilbake på
våren i 2009 med finansiering og investeringsfullmakt for
fullskalaanlegget, slik at Regjeringen gjennomfører det de lovte i Soria Moria erklæringen, sier Palm.
Regjeringen sier i statsbudsjettet at de er bekymret for at gasskraftverket på Kårstø ikke er i drift.
-
Det er ikke særlig relevant hvorvidt gasskraftverket er i drift i
2009, siden renseanlegget ikke er på plass før i 2011/2012 sier Palm.
ZERO
vil påpeke at det har stått gasskraftverk på Kårstø i kontinuerlig
drift for å forsyne gassterminalen med kraft og varme siden 1985 inne
på gassterminalen på Kårstø. Naturkrafts gasskraftverk med rensing gir
store muligheter for å kutte disse utslippene på gassterminalen.
Gasskraftverket alene vil slippe ut 1,3 millioner tonn ved full drift,
til sammen utgjør dette 2,6 millioner tonn CO2 årlig.
- Hvorvidt en slik integrasjon gjennomføres er opp til politikerne påpeker Palm.
ZERO er bekymret for hva en eventuell forsinkelse vil bety for utbredelsen av renseteknologien.
-
EU og IEA har etterlyst at det bygges 12-15 fullskala renseanlegg frem
mot 2015. En eventuell forsinkelse på Kårstø innebærer ikke bare at
utslippene fra Kårstø ikke blir renset. Det vil også bidra til å
forsinke tidspunktet for når andre anlegg tar i bruk CO2-fangst. Det er
alvorlig sier Palm.
ZERO merker seg at Regjeringen foreslår
en bevilgning på 920 millioner kroner for å dekke statens andel av
investeringer i forbindelse med testsenteret på Mongstad, samtidig som
de ikke finner midler til investeringsbeslutningen på Kårstø.
Palm
mener det burde være mulig å finne penger på statsbudsjettet til begge
prosjektene, men er ikke i tvil om hva han ville prioritere.
-Å bygge fullskala renseanlegg nå er det viktige enkeltvedtaket vi kan gjøre.
ZERO
er positive til forskning på CO2-fangst og lagring, men påpeker at
Kårstø i motsetning til testsenteret på Mongstad er et klimatiltak som
vil bidra til at Norge vil være nærmere sine internasjonale
klimaforpliktelser.
CO2-fangst er et politisk marked, som er
helt avhengig av politiske vedtak, og politikere som holder det de
lover. Sannsynligheten for et marked for CO2-rensing i nær framtid er
udiskutabelt den største drivkraften for investeringer i videre
teknologiutvikling i selskaper.
- Politikere som ikke
holder det de lover, og ikke går fra ord til handling, være den største
risikoen for at teknologiutvikling ikke blir prioritert fra
næringslivet, avslutter Palm.
