Du kan lese brevet som Tekna og ZERO har sendt Olje- og energiminster Terje Riis-Johansen her.
Se nyhetsinnslaget på NRK Dagsrevyen her.
Gasskraftverket er for tiden i full drift, og slipper ut store
mengder CO2. Det finnes derfor ingen unnskyldning for å ikke følge opp Soria Moria-erklæringen,
og sørge for at verdens første fullskalaanlegg for CO2-fangst og
lagring kommer på plass i 2012. Både EU og IEA har gjort klart at det
må på plass 20 fullskala CO2-fangstanlegg i verden innen 2020, og
Kårstø er ett av de anleggene som ligger an til å kunne realiseres. I
tillegg har man store muligheter for å kunne redusere CO2-utslippene
ytterligere på Kårstø, som ZERO i lengre tid har jobbet med.
Fakta om Kårstø:
1. Hvor mye slipper Kårstø ut?
Gasskraftverket på Kårstø vil ved full drift slippe ut 1,3 millioner tonn CO2 årlig, like mye som hele Oslo
kommune. Gasskraftverket på Kårstø har i 2009 allerede sluppet ut 700
000 tonn CO2, tilsvarende 280 000 biler. Dette skjer i en tid der
klimagassutslippene i Norge er rekordhøye. Etter planene skulle dette
gasskraftverket hatt et renseanlegg på plass i 2011/12, men dette
tidsløpet er nå tilnærmet umulig å gjennomføre, til tross for løftene i
Soria Moria.
2. Hva skjer fremover med utslippene?
De siste årene har vi hatt unormalt lav strømpris i Norge, samtidig
som vi har hatt en kraftig oppgang i gassprisen. Dette skyldes mange
forhold: Mye nedbør, defekte kabler for utveksling av strøm til Europa,
manglende kabelforbindelse mellom landsdelene i Norge og økt oljepris.
Dette førte til at gasskraftverket ikke var i drift siden det ble
ferdigstilt høsten 2007.
Dette er nå endret, og gasskraftverket går med god lønnsomhet.
Informasjonsdirektør i Naturkraft, Geir Fuglseth, bekreftet at
gasskraftverket vil gå hver dag i et tørrår, og at man med dagens
strømpris og gasspris er gasskraftverket er lønnsomt. I fremtiden har
Statnett planlagt ytterligere kratfutveksling med Europa, noe som vil
sikre høyere, stabile strømpriser i Norge.
3. Hvorfor er Kårstø så viktig?
Hvis fullskala renseanlegg på Kårstø blir utsatt i flere år, er det
ikke bare utslippene fra Kårstø som ikke blir renset. Det kan
også bidra til å forsinke tidspunktet for når alle anlegg tar i bruk CO2-fangst.
Det vil også være tilnærmet umulig å oppnå de nasjonale utslippsmålene
hvis ikke vi renser de store punktkildene i Norge. En betydelig del av
kostnadene ved bygging av renseanlegg på Kårstø er knyttet til å bygge
opp infrastruktur for lagring av CO2. Nesten halvparten av kostnaden er knyttet til å opprette infrastruktur som også kan benyttes av senere utslippskilder på Kårstø når eller hvis disse oppføres og renses.
4. Vi kan løse dette nå
Gasskraftverket på Kårstø er bare halve historien. På nabotomten ligger gassterminalen til Gassco, som i 2007 slapp ut 1,1 millioner tonn CO2.
ZERO foreslår å elektrifisere hele eller deler av gassterminalen til
Gassco og bruke strøm og damp fra Naturkrafts gasskraftverk. ZERO
foreslår derfor at regjeringen setter krav om å fjerne produksjonen av
elektrisitet og damp på terminalen, og at man i stedet kjøper strøm og
damp fra gasskraftverket.
Resultat:
De eksisterende kjelene og turbinene kan beholdes, og utgjøre en god
fleksibilitet og backup for Kårstø. Fordelene ved en slik samkjøring er
mer energieffektiv bruk av gass samlet sett (rundt 80 %), langt mindre CO2-utslipp (minimum 1,4 millioner tonn), lavere NOx-utslipp, bedre HMS, bedre tilpasset utvikling og bedre forsyningssikkerhet for terminalen.
På denne måten kan man også få regularitet i gasskraftverket
på Kårstø, noe som er viktig for å få maksimal effekt ut av det
planlagte renseanlegget.
Gassco overleverte en studie til regjeringen som så på intergrasjon
mellom terminalen og gasskraftverket 27. februar 2009. Denne studien
bør danne grunnlaget for å ta en investeringsbeslutning for
fullskalaanlegget på Kårstø allerede i 2009 (Kostnad i 2009 er omtrent
500 millioner kroner). Dette vil også sysselsette minimum 500 mennesker
i 2009, som vil være et betydelig bidrag til å motvirke effektene av
finanskrisen, og samtidig utvikle nye, grønne og fremtidsrettede
arbeidsplasser.