Klima- og forurensningsdirektoratet påla for ett år siden (brev 9.juli 2009) Statoil å utrede tiltak for å redusere CO2-utslippene fra LNG-anlegget på Melkøya ved Hammerfest. KLIF påla Statoil å vurdere tekniske, økonomiske og praktiske muligheter for en betydelig reduksjon av CO2-utslippene fra Snøhvit, både fangst og lagring av CO2, elektrifisering og andre alternativer. Statoil har nå lagt fram grunnlaget for hvilken løsning som skal utredes videre – CO2-håndtering eller elektrifisering, og anbefalt å gå videre med å utrede elektrifisering som CO2-reduserende tiltak. Endelig rapport til KLIF skal være ferdigstilt innen mai 2011. KLIF skal nå gå igjennom Statoils grunnlag, og regner med å gi vår tilbakemelding om krav om videre utredning i september.
Statoils konklusjon er at å erstatte alle gassturbinene med strøm fra el.nettet, er det billigste tiltaket for å redusere CO2 utslippene fra Snøhvit. I følge utredningen fra Statoil vil det være betydelig billigere enn å installere fangst og lagring av CO2 fra anlegget. Rest utslipp av CO2-utslipp med CCS vil på ca 200.000 tonn/år, mens for elektrifisering kan det reduseres til null. Tiltakskostnaden for elektrifisering er beregnet til mellom 800-1400 kr/tonn for elektrifisering med de ulike alternativene for å dekke varmebehovet.
- ZERO er fornøyd med at det er gjort denne utredningen og forventer at dette følges opp med teknologikrav fra KLIF som sørger for at de mulige utslipps kuttene blir igangsatt så raskt som mulig, som å stenge ned en av gassturbinene slik Statoil konkludere med at er mulig dersom det er strøm tilgjengelig. Å ta bort en av de 5 gassturbinene på anlegget vil kunne fjerne anslagsvis mellom 100-200.000 tonn CO2. Samt at gjennomføring av prosjektet for å fjernet hele utslippet på omtrent en million tonn fra Snøhvitanlegget blir satt igang så raskt som mulig. I det videre utredningen må det være en forutsetning at også varmebehovet kan dekkes på en utslippsfri måte, og at det også må sees grundig på et alternativ med å bygge et nytt gasskraftverk med CO2 fangst ala løsningen på Kårstø. ZERO synes det er fornuftig løsning å utnytte de store vindkraftressursene i Nord-Norge for å fjerne bruk av fossil energi på Snøhvitanlegget, noe vi har tatt til orde før tidligere. Men mener det er viktig at det også utredes videre et reelt CCS alternativ ala Kårstø-løsning, slik at man har det klart dersom det i de detaljerte utredningene viser seg å komme vesentlige innvendinger mot elektrifiseringen, sier teknologiansvarlig i ZERO, Marius Gjerset.
Svært høye kostnadsestimat for CCS
Kostnadsestimat for å fange og lagre CO2 fra dagens anlegg er anslått til 15-20 mrd NOK, samt sannsynligvis ytterligere 3,5-6 mrd. for ny rørledning og injeksjonsbrønn. Det er også gjort en vurdering av et nytt energianlegg med CCS, som er vurdert til å kunne være billigere, uten at det er kvantifiser hva det betyr. Tiltakskostnaden for CCS alternativet er estimert til 4500-6000 kr/tonn med et +/- 50% estimat. Sammenlignet med estimerte kostnader for CO2 fangst på Kårstø, er dette estimatet for Snøhvit svært mye høyere, og framstår både som urealistisk høye. Det bør ikke være noen grunner for at det vil være vesentlig dyrere å bygge et nytt gasskraftverk med CCS for anlegget på Melkeøya, enn på Kårstø.
NVE anslo kostnadene for CCS for Kårstø inkludert rør og deponi til 5,2 mrd NOK i rapporten fra 2006, og en tiltakskostnad på 700 kr/tonn. Kostnadsnivået i Norge og på industriutstyr har økt noe siden da, men vil være en langt billigere løsning å bygge et nytt gasskraftverk ala kraftverket på Kårstø (som kostet ca 2 mrd da det ble bygde ferdig i 2007), og med et standard CO2 fangstanlegg slik det er ferdig planlagt på Kårstø. Statoil er pålagt fra utslippstillatelsen for Snøhvit å tilrettelegge for CO2-fangst. På kostnadsestimatet nå framstår anlegget som alt annet enn tilrettelagt for CO2-fangst og det er grunn til å stille spørsmål om konsesjonsbetingelsene for anlegget om tilrettelegging ikke er fulgt?
Fakta om anlegget og tiltakene
Dagens anlegg består av 5 stk LM6000 gassturbiner med en total ytelse på 220 MW kraft og 197 MW varme. Kompressorene i LNG anlegget er drevet av elektriske motorer. LNG anlegget har idag et elektrisk behov på 209 MW og varmebehov på 127-136,5 MW. Etter planen trenger anlegget å starte kompresjon på land i 2016, som vil øke kraftbehovet med 25 MWe. Utredning om utvidelse av LNG anlegget med et tog II er under utredning av Statoil, og er omtalt som mulig oppstart i 2018.
Det er også sett på mulighetene for å erstatte en gassturbin og 90 MW umiddelbart. Konklusjonen på dette fra Statoil er at det kan gjøres for anlegget. Men at det idag ikke er 90 MW ledig kapasitet i kraftnettet til å forsyne dette til Melkøya.
Elektrifiseringen som er utredet er at alle gassturbinene erstattes. Elektrifisering forutsetter at de planlagte nye 420 kV kraftlinjene Ofoten-Balsfjord og Balsfjord-Hammerfest blir realisert, og at tilstrekkelig CO2-fri kraft er tilgjengelig i Hammerfest. Tidligste oppstart av elektrifisiering er omtalt til å være i 2017 etter at kraftlinjene blir realisert i 2014 og 2016 som Statnetts nåværende planer. Gassturbinene blir fjernet noe som vil gi reduserte vedlikeholdskostnader.
Det er et stort varmebehov på Snøhvit som må dekkes i tillegg til strømbehov. Her er det utredet 5 ulike alternativer for å dekke varmebehovet, med gass, bioenergi, strøm og varmepumpe. Statoil anbefaler å utrede videre to alternativer, gass uten CCS og bioenergi. Varmepumpe er forkastet ut fra at dagens anlegg ikke er egnet pga høy temperatur på varmoljesystemet. Mens elektrokjel er utelukket ut fra en usikkerhet om det vil være tilstrekkelig tilgjengelig mengde strøm i nettet. Med dekning av varmebehovet fra gass uten CO2-fangst vil det gi ca 0,3 millioner tonn årlige utslipp.
Mer informasjon
