Regjeringen har hatt god tid på seg til å få på plass rensing fra 2014, men på grunn av politisk sendrektighet er det nå nesten umulig å få ferdig renseanlegget til 2014, og avtalen fra 2006 er brutt.
Byggetid for et fullskala CO2-renseanlegg vil være omtrent samme som for et gasskraftverk på tre år. Tidligere var normal byggetid for slike store anlegg regnet til ca 2 år. I tillegg må det påregnes omtrent 3 års planleggingstid, jmf. utredningen om CO2-fangstanlegget på Kårstø fra NVE i 2006. Med en normal gjennomført industriell prosess vil det altså ta ca 6 år fra oppstart av planlegging til anlegget kan være i drift.
Da avtalen mellom Staten og Statoil ble signert i 2006, var det 8,5 år fram til utgangen av 2014. Og det var 9,5 år etter Soria Moria I, hvor regjeringen lovet at nye gasskraftverk skulle ha CO2-fangst. Likevell har ikke regjeringen og Statoil vært i stand til å gjennomføre en prosess for fullskala anlegget på Mongstad som har holdt tidsplanen. I følge avtalen mellom staten og Statoil fra 2006 skulle gjennomføringsavtalen for byggingen av fullskala CO2-fangst anlegget vært fullført innen 1.kvartal 2009. Ett år på overtid er denne fortsatt ikke på plass.
Regjeringen må stå fast ved investeringsbeslutning innen 2012
Det viktige spørsmålet nå som regjeringen må ta stilling til er om de skal stå ved lovnaden fra 2006 om at investeringsbeslutningen skal gjøres som planlagt innen 2012.
ZERO ser ingen god grunn for at regjeringen skal gå bort fra sin opprinnelige plan, og forventer at regjeringen står ved avtalen om investeringsbeslutning i løpet av 2012.
En utsettelse vil bety at investeringsbeslutningen kan bli utsatt til etter valget i 2013, noe som vil skape ytterligere usikkerhet rundt hele prosjektet. Det vil også bety at Mongstad vil forsette som å slippe ut store mengder CO2 hvert år.
35 år siden første gasskraftverket med CO2 fangst i USA
I en del sammenhenger framstilles det som at det ikke er teknologisk mulig å bygge fullskala CO2-fangst nå, og at testsenteret på Mongstad er det største som kan bygges av CO2-fangst anlegg nå. Dette er ikke tilfelle.
Det har i mange år vært leverandører som kunne bygge fullskala CO2 fangst anlegg. Dessverre stoppet regjeringen for ett år siden anbudsprosessen da den skulle til å starte med de fire selskapene som konkurrerer om byggingen av anlegget på Kårstø.
Det er bygd mange anlegg for fangst av CO2 i verden. Disse anleggene er bygd for å få CO2 til næringsmiddelformål (til øl/brus og lignende), gjødselsproduksjon (urea) og til meroljeproduksjon (EOR). Teknologi for å bygge store CO2-renseanlegg er derfor fullt ut tilgjengelig og har vært det i lang tid. Industrien vil være i full stand til å gjennomføre det bare det blir politiske rammebetingelser som gjør det økonomisk mulig. CO2-renseanlegget på Mongstad og Kårstø vil bli et større anlegg enn hva er bygget av CO2-fangst anlegg tidligere, men en slik oppskalering er en betydelig mindre teknologisk utfordring enn andre utbygginger som oljebransjen gjør, som f.eks. Snøhvit. Bygging av fullskala CO2-fangst er derfor i all hovedsak ikke et teknisk, men en politisk utfordring.
For å sette tidsaspektet ved 2014 litt i perspektiv, utgangen av 2014 er:
· 8,5 år etter signeringen av avtalen mellom Staten og Statoil i 2006.
· 9,5 år etter Soria Moria I hvor regjeringen lovet at nye gasskraftverk skulle ha CO2-fangst.
· ca 10 år etter at Statoil ble pålagt av myndighetene å utrede CO2 fangst på Mongstad som en konsekvensutredningen. Studie av dette ble utført av Flour, som er det selskapet i verden som har bygd flest anlegg for fangst av CO2. En offentlig versjon av studien ble lagt fram i juni 2005 (se link under). Desverre valgte Statoil å trosse de klare signalene fra Regjeringens Soria Moria erklæring og tok ikke med planene om CO2 fangst da de søke om konsesjon for gasskraftverket på Mongstad i 2005.
· 11 år etter at CO2 fangst fra Mongstad ble vurdert i forbindelse med CO2 til EOR på Gullfaks.
· 15 år etter at miljømyndighetene i Norge satt krav til fullskala CO2-fangst på gasskraftverket til Naturkraft på Kårstø (under Bondevik I regjeringen).
· over 20 år etter at de første studiene om fullskala CO2 fangst fra gasskraftverket i Norge, bla på Kårstø, ble utarbeidet av internasjonale store selskaper som blant annet Flour og Mitsubishi Heavy Industries (MHI).
· 35 år etter at det ble bygd CO2 fangstanlegg fra gasskraftverk i Lubbock i Texas i USA, for å gi CO2 til EOR.
Ytterligere forsinkelse av fullskala CO2 fangst ødelegger for teknologiutviklingen
Det aller meste av kostnadene på for testsenteret, og for fullskala anlegg på Mongstad er stål, rør og arbeidskraft. Dette er kostnader som har økt mye de siste årene, og er grunnen til at kostnadsestimatene for CO2 fangstanlegg er økt mye de siste årene.
Det er lite som tyder på at lønnsnivået i Norge skal gå ned, slik at det er neppe sansynlig at det vil bli billigere om prosjektet utsettes ytterligere. Store deler av kostnadene for fullskala CCS er tilrettelegging av tomt, rør for å få fram røykgass til renseanlegget og kjølevann, damp m.m. til renseanlegget, CO2 kompressor og rør til transport av CO2 ut til deponi. Selve kjemikalieprosessen for CO2 fangsten utgjør bare en liten del av totalkostnadene.
Det viktigste, og eneste virkelig substansielle som kan gjøres for framtidige kostnadsreduksjoner for CO2-fangst løsninger er igjennom bygging og drifting i industriell fullskala. Det vil gi erfaringer som kan brukes til å gjennomføre bygging av de neste anleggene billigere.
Det andre som kan gjøres for å få ned prisen per tonn CO2 er å fange mer CO2 som kan dele på kostnadene for transport og lagring. Med å doble mengden CO2 som fanges, vil kostnadene per tonn nesten halveres for transport og lagringsdelen.
Ifølge IEA trenger verden 100 store CO2-fangst anlegg innen 2010 for å klare å få til 850 anlegg innen 2030 og 3400 innen 2050, som trengs for å klare å få til nødvendige reduksjoner i klimagassutslippene. For å lykkes med å ha 100 anlegg i drift innen 2020 er det ekstremt viktig at byggingen av de første fullskala anleggene nå blir satt i gang, slik at industrien kan få tilstrekkelig lærdom av bygging og drift av fullskala anlegg.
Det er i dette perspektivet regjeringens sendrektighet med både Kårstø og Mongstad tilbake fra regjeringserklæringen i 2005 må vurderes. Det skulle bare mangle at Norge mimimum må klare å bygge to slike annlegg. Vi har tjent store midler på eksport av karbon gjennom olje- og gassproduksjon, og da er det på sin plass at Norge tar de ekstra kostnadene det krever å få på plass de første anleggene. At vi skal vente å se at andre land tar den regningen, for så å bygge senere er både umoralsk og faktisk feil.
EU har derfor også vært klare på at de vil at Norge må fullføre Kårstø og Mongstad så raskt som mulig, for at den samlede globale innsatsen på CCS skal være stor nok for at CO2-fangst skal være et nøkkelvirkemiddel i klimakampen i årene som kommer. Enhver ny forsinkelse vil redusere Norges betydning og bidrag for å utvikle CO2-fangstteknologien.
Mer informasjon
ZERO: Audun Rødningsby, 920 14 622
Marius Gjerset, 926 56 010
