Denne satsningen har i all hovedsak vært drevet frem av de føderale myndigheters støttesystem for fornybar energi, det såkalte “feed-in tariff” systemet. Produsenter av fornybar energi får en prisgaranti på alt de produserer av energi i 20 år etter at anlegget er bygget. Støtten varierer for de ulike energikildene. For eksempel er støtten høyere for hver kWh fra solceller enn fra vindkraft. Støtteordningen for biogass er relativt kompleks. Det gis en grunnstøtte og ulike bonuser avhengig av hvilket råstoff biogassen produseres av, om anlegget for eksempel benytter husdyrgjødsel i tillegg til energivekster, om man produserer både strøm og varme osv. I 2009 lå prisgarantien for et gårdsanlegg som benyttet minimum 30 prosent husdyrgjødsel på rundt 1,80 NOK/kWh for strøm levert til nettet. (1) I tillegg kommer eventuelle inntekter fra salg av varme.
Før støttesystemet for biogass ble innført i 2004 lå strømleveransen fra biogass fra husdyrgjødsel og energivekster i tyskland på rundt 1,1 TWh. I 2010 var den oppe i 14 TWh, eller 21 altakraftverk om du vil. I tillegg er det estimert at biogass også leverer mellom 3,4 og 7,6 TWh varme. Noe som gjør at biogass i dag levere rundt 1 prosent av alt energiforbruk i Tyskland (strøm, varme, drivstoff etc).(2)
Til tross for at de fleste anlegg i Tyskland er gårdsanlegg så er ikke husdyrgjødsel den viktigste energikilden. Ulike energivekster som gress og mais er hovedråstoffet i produksjonen. To av tre anlegg i tyskland benytter mer enn 50 prosent energivekster. Maisensilasje, som består av hele planten, inklusive den spiselige delen, er det vanligste. Hele 90 prosent av alle nye anlegg benytter dette som en del av råstoffet for gassproduksjon. I dag benyttes mellom 6 og 8 prosent av den dyrkede marken i Tyskland til produksjon av energivekter for biogassanlegg, i all hovedsak mais. (2)
Omstilling
De tyske støtteordningene har blitt gradvis strammet inn for hvert år. Til tross for at ordningen var bedre i 2009 ble det bygget langt flere anlegg i 2010. Dette skyldes blant annet at den tyske biogassnæringen har blitt mer effektiv og har klart å øke lønnsomheten raskere enn innskrenkningen av støtteordningene.(3)
Lærdom
Det er ikke alt fra den tyske biogassatsningen som er like overførbart til Norge. Vi har mindre og mer spredte gårdsbruk og heller ingen overskuddsjord som kan brukes til å dyrke energivekster. Å produsere strøm av gassen er kanskje heller ikke det mest fornuftige her til lands. Men dersom dersom tilskuddene er gode blir det bygget anlegg viser satsningen i Tyskland tydelig. Nyttig lærdom fra Tyskland er at støtteordningene har ført til fremveksten av en solid næring som har vært i stand til å omstille seg og utvikle mer kostnadseffektive metoder etter hvert som støtteordningen har blitt mer restriktive.
Kilder:
(1) http://www.germanenergyblog.de/?page_id=965
(2) Promotion of biogas production Through the Renewable Energy Sources Act (EEG), Statment on the amendment of the Renewable Energy Sources Act, April 2011
(3) http://www.fwi.co.uk/Articles/2011/01/27/125242/Learning-from-the-German-biogas-experience.htm
