Kunnskap og forskning på klimaendringer

Innhold

Hvordan studerer forskerne klimaendringer?

Om FNs klimapanel IPCC

IPCCs fjerde hovedrapport

Kritikk av IPCC

Vil du vite mer om klimaforskning?

Hvordan studerer forskerne klimaendringer?

Forskere studerer klimaendringer i tidligere tider ved hjelp av indirekte informasjon fra blant annet historiske kilder, iskjerner, isbreer, vulkanutbrudd, årringer, pollen og dryppstein. Klimaet i dag blir registrert blant annet ved eksakte målinger av temperaturer, trykk, nedbør, og satelittovervåking av breer og havis. Framtidens klima blir forespeilet ved hjelp av modellberegninger som tar utgangspunkt i statistiske beregninger om befolkningsvekst, økonomi og energiforbruk. Naturlig nok er klimamodellene som viser fortidens og dagens klima mer sikre enn modellene for framtidas klima, men det er likevel mye vi kan si med en viss grad av sikkerhet om hvordan klimaet vil utvikle seg fremover.

Ettersom klimaet er et stort og komplekst system er det jobbet mye med å redusere usikkerhet i modellene. FNs klimapanel (IPCC) er et vitenskapelig organ som samler og kvalitetssjekker klimaforskning, og beregner hvor sikre dataene for klimaendringer er.

Iskjerner, en viktig kilde til klimakunnskap, lagres her i et laboratorium. Bilde: US Geological Survey.

Om FNs klimapanel IPCC

FNs klimapanel - Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) - ble grunnlagt av FNs miljøprogram UNEP og World Meteorological Organization i 1988. IPCC driver ikke med egen forskning, men samler og kvalitetsjekker klimaforskning fra anerkjente kilder over hele verden, og presenterer dette i rapporter. Målet er å komme fram med best mulig faglige kunnskaper om klimaendringer, og danne grunnlag for internasjonale beslutninger om klimapolitikk og klimatiltak. Panelet har lagt frem fire hovedrapporter som tar for seg vitenskapelig basis for at klimaet endrer seg, hvordan menneskelig aktivitet påvirker klimaet og mulige tiltak for å bremse og tilpasse seg menneskeskapte klimaendringer. De har også lagt frem en rekke mindre omfattende og mer spesialiserte rapporter, blant annet om karbonfangst og lagring. På bildet Rajenda Pachauri, leder for IPCC (Bilde: Wikimedia Commons).

IPCCs fjerde hovedrapport

IPCC har totalt presentert fire hovedrapporter; i 1990, 1995, 2001 og 2007. Det vitenskapelige grunnlaget i FNs klimapanels fjerde hovedrapport ble presentert 2. februar 2007. Denne rapporten er utarbeidet i et samarbeid mellom omkring 2.500 forskere - og forskere og politikere fra samtlige av de 192 medlemslandene i det internasjonale forskersamarbeidet IPCC.

Rapporten består av fire deler: I. Det naturvitenskapelige grunnlaget for klimaendringer, II. Virkninger, tilpasning og sårbarhet, III. Demping av klimaendringer og IV. Synteserapport (avbildet).

Klimapanelet opererer med vitenskapelige termer for sannsynlighet. Mens begrepet nærmest sikkert beskriver en sannsynlighet på over 99 prosent, opererer forskerne med begrepet svært sannsynlig når sannsynligheten er på over 95 prosent. Meget sannsynlig beskriver en sannsynlighet på over 90 prosent, og sannsynlig er mer enn 66 prosent. Det er viktig å merke seg endringer i språkbruken hos IPCC fra tredje til fjerde hovedrapport. Det er mye mindre usikkerhet knyttet til data om global oppvarming og menneskelig påvirkning i dag enn tidligere.

De naturvitenskapelige hovedfunnene i fjerde hovedrapport:

Kritikk av IPCC

Det har kommet kritikk mot FNs klimapanel fra ulike hold. Mest kjent er de såkalte klimaskeptikere, som har stilt seg skeptisk til at klimaet er i endring, eller til at menneskelig aktivitet har noen vesentlig innvirkning på eventuelle endringer. Vitenskapen har svært strenge kriterier for hva som publiseres og aksepteres som vitenskap og kunnskap. I spørsmålet om klimaet er i endring og om menneskelig aktivitet er den vesentlige årsaken til økt global oppvarming er det imidlertid stor vitenskapelig konsensus i dag. Innvendinger om at effekten fra solflekker, aerosoler og andre faktorer ikke er godt nok ivaretatt i IPCCs rapporter er i stor grad overdrevet eller grunnløs kritikk. Det kan likevel være god grunn til å ta kritiske røster fra seriøs klimaforskning på alvor, ettersom klimasystemet er komplekst og i endring. Dette rokker likevel ikke ved de viktigste hovedkonklusjonene til IPCC om at klimaet er i endring og at menneskelig aktivitet er hovedårsaken til de endringene vi nå ser.

Bjerknessenteret for klimaforskning, CICERO Senter for klimaforskning og met.no har gått sammen for å rydde opp i noen myter og misforståelser om klima på CICEROs nettsider.

I de senere år har det imidlertid kommet en annen type kritikk av IPCC, som går på at panelet er for konservative og bygger på allerede utdatert forskning. IPCCs sammendragsrapporter (Summary for policymakers) må godkjennes av regjeringene til medlemslandene i IPCC, og prosessen rundt en hovedrapport er svært omstendelig, noe som gjør at nye og kanskje mer dramatiske forskningsresultater ikke tas med i hovedrapportene fordi det er knyttet større usikkerhet til dataene. På en klimaforskningskonferanse i København våren 2009 presenterte derfor over 2.500 klimaforskere nyere kunnskap som et tillegg til IPCCs rapport, og delegatene hevdet i slutterklæringen fra konferansen at de mest pessimistiske anslagene for havnivåstigning og raske temperaturendringer allerede i dag var oppfylt eller overoppfylt, og at risikoen for at vi krysser kritiske og irreversible vippepunkter i klimabalansen øker betydelig. Les mer fra konferansen her.

Over 2.500 klimaforskere presenterte i mars 2009 ny forskning som viser at klimaendringene går raskere og er mer omfattende enn presentert i IPCCs fjerde hovedrapport. Foto: Lizette Kabré, Københavns Universitet.

Vil du vite mer om klimaforskning?

ZERO baserer sin informasjon på anerkjente klimaforskere, først og fremst FNs klimapanel IPCC. Rapporter, grafer og ordforklaringer på engelsk finnes lett tilgjengelige på deres nettsider www.ipcc.ch

Statens forurensningstilsyn har laget en norsk versjon av oppsummeringen av IPCCs fjerde hovedrapport her.

Dersom du vil ha mer informasjon på norsk har CICERO senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo, Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen eller Meteorologisk Institutt gode nettsider med fakta om klima.

Bjerknessenteret for klimaforskning, CICERO Senter for klimaforskning og met.no har gått sammen for å rydde opp i noen myter og misforståelser om klima på CICEROs nettsider.

Klimadebatten kan du også følge på nettstedet RealClimate.org, som også har lenker og informasjon fra ulike forskningsinstitutter over hele verden, og svar på de fleste påstander om klima.