Innhold
Hvordan studerer forskerne klimaendringer?
Om FNs klimapanel IPCC
IPCCs fjerde hovedrapport
Kritikk av IPCC
Vil du vite mer om klimaforskning?
Hvordan studerer forskerne klimaendringer?
Forskere studerer klimaendringer i tidligere tider ved hjelp av
indirekte informasjon fra blant annet historiske kilder, iskjerner,
isbreer, vulkanutbrudd, årringer, pollen og dryppstein. Klimaet i dag
blir registrert blant annet ved eksakte målinger av temperaturer,
trykk, nedbør, og satelittovervåking av breer og havis. Framtidens
klima blir forespeilet ved hjelp av modellberegninger som tar
utgangspunkt i statistiske beregninger om befolkningsvekst, økonomi og
energiforbruk. Naturlig nok er klimamodellene som viser fortidens og
dagens klima mer sikre enn modellene for framtidas klima, men det er
likevel mye vi kan si med en viss grad av sikkerhet om hvordan klimaet
vil utvikle seg fremover.
Ettersom klimaet er et stort og komplekst system er det jobbet mye med å redusere usikkerhet i modellene. FNs klimapanel (IPCC) er et vitenskapelig organ som samler og kvalitetssjekker klimaforskning, og beregner hvor sikre dataene for klimaendringer er.

Iskjerner, en viktig kilde til klimakunnskap, lagres her i et laboratorium. Bilde: US Geological Survey.
Om FNs klimapanel IPCC
FNs klimapanel - Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) -
ble grunnlagt av FNs miljøprogram UNEP og World Meteorological
Organization i 1988. IPCC driver ikke med egen forskning, men samler og
kvalitetsjekker klimaforskning fra anerkjente kilder over hele verden,
og presenterer dette i rapporter. Målet er å komme fram med best mulig
faglige kunnskaper om klimaendringer, og danne grunnlag for
internasjonale beslutninger om klimapolitikk og klimatiltak. Panelet
har lagt frem fire hovedrapporter som tar for seg vitenskapelig basis
for at klimaet endrer seg, hvordan menneskelig aktivitet påvirker
klimaet og mulige tiltak for å bremse og tilpasse seg menneskeskapte
klimaendringer. De har også lagt frem en rekke mindre omfattende og mer
spesialiserte rapporter, blant annet om karbonfangst og lagring. På
bildet Rajenda Pachauri, leder for IPCC (Bilde: Wikimedia Commons).

IPCCs fjerde hovedrapport
IPCC har totalt presentert fire hovedrapporter; i 1990, 1995, 2001 og 2007. Det vitenskapelige grunnlaget i
FNs klimapanels fjerde hovedrapport ble presentert 2. februar 2007.
Denne rapporten er utarbeidet i et samarbeid mellom omkring 2.500
forskere - og forskere og politikere fra samtlige av de 192
medlemslandene i det internasjonale forskersamarbeidet IPCC.
Rapporten består av fire deler: I. Det naturvitenskapelige
grunnlaget for klimaendringer, II. Virkninger, tilpasning og sårbarhet,
III. Demping av klimaendringer og IV. Synteserapport (avbildet).
Klimapanelet opererer med vitenskapelige
termer for sannsynlighet. Mens begrepet nærmest sikkert beskriver en sannsynlighet på over 99 prosent, opererer forskerne med begrepet svært sannsynlig når sannsynligheten er på over 95 prosent. Meget sannsynlig beskriver en sannsynlighet på over 90 prosent, og sannsynlig er
mer enn 66 prosent. Det er viktig å merke seg endringer i språkbruken
hos IPCC fra tredje
til fjerde hovedrapport. Det er mye mindre usikkerhet knyttet til data
om global oppvarming og menneskelig påvirkning i dag enn tidligere.
De naturvitenskapelige hovedfunnene i fjerde hovedrapport:
IPCC slår fast at mesteparten av oppvarmingen de siste 50 årene er
menneskeskapt og at klimaendringene i framtiden blir større enn de vi
har hatt til nå. Klimagassnivået i amosfæren er i dag 30 prosent høyere
enn noen gang de siste 650.000 årene. Solas betydning for økningen i oppvarmingen
er svært liten. Globalt sett har isbreene hatt en kraftig tilbakegang og
områdene med frossen overflate er blitt betydelig mindre.
Statens forurensningstilsyn, CICERO Senter for klimaforskning og
Bjerknessenteret for klimaforskning oppsummerer funnene fra IPCCs
fjerde hovedrapport slik:
Den
globale gjennomsnittstemperaturen forsetter å øke. 11 av de 12 siste
årene (1995 - 2006) er blant de 12 varmeste årene siden målingene
startet i 1850 (se graf).
- Temperaturen i Arktis økte nesten dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet de siste 100 årene.
- Det er meget sannsynlig at gjennomsnittstemperaturen på den
nordlige halvkule i perioden 1950 til 2000 var høyere enn i noen annen
femtiårsperiode de siste 500 år. Det er sannsynlig at denne perioden
var den varmeste de siste 1.300 årene.
- Hyppigheten av kraftig nedbør har økt over de fleste
landområder. Hyppigheten har økt i takt med oppvarmingen og observert
økning av vanndamp i atmosfæren.
- Gjennomsnittlig globalt havnivå steg gjennomsnittlig med 1,8
millimeter per år fra 1961 til 2003 (se graf fra IPCC). Stigningen var raskere fra 1993
til 2003, om lag 3,1 millimeter per år. Om den økte stigningen fra 1993
til 2003 reflekterer variasjoner mellom tiår eller er en økning i en
langsiktig trend er uklart. Den totale havnivåstigningen i det 20.
århundre er estimert til 17 centimeter.
- Tap av isdekke på Grønland og i Antarktis har bidratt til
havstigning fra 1993 til 2003. Økt transporthastighet i brearmer på
Grønland og i Antarktis bidrar til reduksjon av ismassene i det indre
av isbreene og at nettovolumet av disse isbreene minker (se graf fra IPCC).
- Satellittdata siden 1978 viser at sjøisen i Arktis har minket
med 2,7 prosent per tiår. Reduksjonen er større om sommeren med 7,4
prosent per tiår (se graf fra IPCC).
Les sammendrag på IPCC.ch: Summary for Policymakers
Kritikk av IPCC
Det har kommet kritikk mot FNs klimapanel fra ulike hold. Mest kjent
er de såkalte klimaskeptikere, som har stilt seg skeptisk til at
klimaet er i endring, eller til at menneskelig aktivitet har noen
vesentlig innvirkning på eventuelle endringer. Vitenskapen har svært
strenge kriterier for hva som publiseres og aksepteres som vitenskap og
kunnskap. I spørsmålet om klimaet er i endring og om menneskelig
aktivitet er den vesentlige årsaken til økt global oppvarming er det
imidlertid stor vitenskapelig konsensus i dag. Innvendinger om at
effekten fra solflekker, aerosoler og andre faktorer ikke er godt nok
ivaretatt i IPCCs rapporter er i stor grad overdrevet eller grunnløs
kritikk. Det kan likevel være god grunn til å ta kritiske røster fra
seriøs klimaforskning på alvor, ettersom klimasystemet er komplekst og
i endring. Dette rokker likevel ikke ved de viktigste
hovedkonklusjonene til IPCC om at klimaet er i endring og at
menneskelig aktivitet er hovedårsaken til de endringene vi nå ser.
Bjerknessenteret for klimaforskning, CICERO Senter for klimaforskning
og met.no har gått sammen for å rydde opp i noen myter og
misforståelser om klima på CICEROs nettsider.
I de senere år har det imidlertid kommet en annen type kritikk av IPCC,
som går på at panelet er for konservative og bygger på allerede
utdatert forskning. IPCCs sammendragsrapporter (Summary for
policymakers) må godkjennes av regjeringene til medlemslandene i IPCC,
og prosessen rundt en hovedrapport er svært omstendelig, noe som gjør
at nye og kanskje mer dramatiske forskningsresultater ikke tas med i
hovedrapportene fordi det er knyttet større usikkerhet til dataene. På
en klimaforskningskonferanse i København våren 2009 presenterte derfor
over 2.500 klimaforskere nyere kunnskap som et tillegg til IPCCs
rapport, og delegatene hevdet i slutterklæringen fra konferansen at de
mest pessimistiske anslagene for havnivåstigning og raske
temperaturendringer allerede i dag var oppfylt eller overoppfylt, og at
risikoen for at vi krysser kritiske og irreversible vippepunkter i
klimabalansen øker betydelig. Les mer fra konferansen her.
Over 2.500 klimaforskere presenterte i mars 2009 ny forskning
som viser at klimaendringene går raskere og er mer omfattende enn
presentert i IPCCs fjerde hovedrapport. Foto: Lizette Kabré, Københavns
Universitet.
Vil du vite mer om klimaforskning?
ZERO baserer sin informasjon på anerkjente klimaforskere, først og
fremst FNs klimapanel IPCC. Rapporter, grafer og ordforklaringer på
engelsk finnes lett tilgjengelige på deres nettsider www.ipcc.ch
Statens forurensningstilsyn har laget en norsk versjon av oppsummeringen av IPCCs fjerde hovedrapport her.
Dersom du vil ha mer informasjon på norsk har CICERO senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo, Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen eller Meteorologisk Institutt gode nettsider med fakta om klima.
Bjerknessenteret for klimaforskning, CICERO Senter for klimaforskning
og met.no har gått sammen for å rydde opp i noen myter og
misforståelser om klima på CICEROs nettsider.
Klimadebatten kan du også følge på nettstedet RealClimate.org, som også har lenker og informasjon fra ulike forskningsinstitutter over hele verden, og svar på de fleste påstander om klima.