Innhold
Hvordan blir framtidas klima?
IPCCs
framtidsscenarioer
Effekter på økosystemer
Samfunnsmessige effekter
Vippepunkter og tilbakekoblingsmekanismer
Tilpasninger til klimaendringene
Vil du vite mer om konsekvensene av klimaendringer?
Hvordan blir framtidas klima?
FNs klimapanel IPCC slår i sin fjerde
hovedrapport fast at klimaendringene allerede er i gang. Selv uten nye utslipp
av klimagasser, vil vi ha en oppvarming på pluss 0,2 grader per år de neste 20
årene. Gjennomsnittlig global temperaturendring vil ligge mellom 1,1 og 6,4
grader celsius i dette århundret, avhengig av utslippsutviklingen fremover.
Uansett hva vi gjør fremover vil vi altså merke konsekvensene av global
oppvarming gjennom et endret klima.

Fordelingen av økt temperatur i ett av IPCCs scenarier,
i årene 2090-2099. Figur: IPCCs fjerde hovedrapport.
Når temperaturen stiger, utvider vannet i
verdenshavene seg, og is fra isbreer og polare strøk smelter raskere. IPCC
anslår at havet vil stige minimum i
underkant av en
halv meter i dette århundret. Når temperaturen øker og mer vann
frigjøres, får vi mer energi inn i klima- og værsystemene. Da kan vi også
forvente mer energi ut. Både i form av endringer i nedbørsmønstre og intensitet,
og endringer i hav- og luftstrømmer, noe som blant annet kan føre til sterkere
stormer og sykloner, kraftigere regnskyll og flere hetebølger.
Her vil det
imidlertid være store regionale og lokale forskjeller. Mens det blir
tørrere og varmere der det allerede er tørt, for eksempel store deler
av Afrika, vil det
bli mer nedbør for eksempel i Norge og i resten av Nord-Europa. CICERO
senter
for klimaforskning har laget en oversikt over konsekvenser av
klimaendringer i
de ulike verdensdelene på sine nettsider.
IPCCs
framtidsscenarioer
Både økosystemer og menneskelige samfunn er i
stor grad tilpasset til og avhengig av lokale klima- og værbetingelser, derfor
har endringene beskrevet ovenfor store konsekvenser. Noen av disse
konsekvensene er allerede tydelige og uunngåelige, men hvor dramatiske
konsekvenser klimaendringene vil få, er ikke endelig avgjort. IPCC opererer i
den forbindelse med seks scenarioer, både mer pessimistiske og optimistiske,
hvor informasjon om befolkning, energibruk, teknologi og økonomi mates inn i
store modeller. Scenarioene viser at klimagassutslippene vil øke med mellom 25
og 90 prosent mellom 2000 og 2030, avhengig av hvilken utvikling vi får og
hvilke løsninger vi velger. Figuren under (IPCC) viser de ulike scenariene og hvilke utslippsbaner de beregner frem til år 2100.

Effekter på økosystemer
IPCC slår fast at det allerede er
observerte endringer i enkelte økosystemer som følge av
klimaendringene. Særlig er dette synlig i arktiske strøk, hvor
temperaturen øker langt raskere enn gjennomsnittet. Arter som er
avhengige av is og snø for å overleve, som isbjørnen, er særlig
utsatt.
Foto: Ansgar Walks/Wikimedia Commons
Av andre endringer trekker IPCC frem at
våren kommer stadig tidligere, noe man kan se gjennom å observere
endringer i tidspunkt for plantenes knoppskyting og fuglenes
egglegging. I tillegg er det observert at mange dyre- og plantearter
beveger seg mot kaldere strøk på grunn av økt temperatur. Livet i
havene og i ferskvann og elver har også endret seg betydelig, og både
alger, plankton, fiskearter og korallrev påvirkes i stor grad negativt
av økt temperatur.
For fremtiden anslår IPCC at 20-30
prosent av alle arter på jorda vil stå overfor utryddelse dersom
temperaturøkningen overstiger 1,5-2,5 grader. Går temperaturen høyere
enn 3-4 graders økning, vil vi se masseutryddelser av biologisk
mangfold og økosystemer over hele kloden, og biosfæren vil gå fra å ta
opp karbon fra lufta til å bli en betydelige utslippskilde og slik
forsterke oppvarmingen.
IPCC skriver at det er særlig visse økosystemer som er sårbare i forhold til klimaendringer:
- Tundraen, borale skogområder og fjellregioner på grunn av økt temperatur. Artene som lever her er tilpasset et kjølig klima.
- Middelhavssystemer på grunn mindre nedbør.
- Tropisk regnskog fordi fuktigheten/ nedbør fordamper ved økt temperatur.
- Kystsystemer
som mangroveskoger og våtmarker på grunn av multiple stressfaktorer som
menneskelig nedbygging og endrede klimabetingelser.
- Marine økosystemer som korallrev og arter som er avhengig av sjøis.
- Bilde: Korallrev. Wikimedia Commons
International Union for Conservation of Nature and Natural Resources (IUCN) har oversikt over hvilke arter som er truet verden over. WWF International har laget en liste over alle økosystemer og regioner som trues av utryddelse, blant annet på grunn av klimaendringer.
Så godt som alle økosystemene er også
påvirket av andre menneskelige inngrep, som nedbygging, drenering av
våtmarker, miljøgifter etc. Kombinasjonen av dette og klimaendringer
vil bli katastrofal for mange arter og økosystemer i dette århundret.
Ettersom også mennesker er avhengige av disse systemene vil disse
forandringene også få store samfunnsmessige konsekvenser.
Samfunnsmessige effekter
IPCCs fjerde hovedrapport trekker frem noen viktige konsekvenser for menneskelige samfunn av økt drivhuseffekt:
- Vannforsyning: Ferskvannsressursene vil på
lengre sikt minke kraftig i mange områder, både fordi iskapper og
isbreer smelter, og fordi havstigningen fortrenger grunnvannsressurser
(salinisering). På kort sikt vil elver og vanntilførsel øke med 10-40%
i tropiske strøk og høyere breddegrader på grunn av økt nedbør og
issmelting, mens i sørlige strøk og i allerede tørre områder som
sørlige Afrika, vestlige USA og Middelhavsområdet vil få 10-30% mindre
vanntilførsel. IPCC gav i 2009 ut en spesialrapport om klimaendringer og vann hvor d
e
skriver at de negative konsekvensene vil med stor sikkerhet oppveie de
positive effekter ved endringer i vannsystemene. Endringene vil også ha
konsekvenser for energiproduksjon, matproduksjon og -sikkerhet, helse
og bevaring av naturressurser, skriver IPCC. I sørøstlige Asia bor det
rundt en milliard mennesker som er avhengige av ferskvannsressurser fra elver med utløp i Himalayaplatået,
og skulle vannforsyningen reduseres dramatisk her, er det åpenbart at
konsekvensene vil bli store. På bildet elv i Himalaya med utløp i
Ganges i India (Wikimedia Commons)
- Matproduksjon, fiskeri og landbruk: Med
temperaturøkninger mellom 1-3 grader kan visse typer planter i noen
regioner i høyere breddegrader oppleve økt produktivitet. Ved
temperaturøkninger over dette vil produktiviteten avta. På sørlige
breddegrader vil selv små temperaturøkninger gi negative konsekvenser
for jordbruket og slik øke risikoen for sult. I tillegg vil økt
temperatur, bleking av koraller og annen menneskelig ødeleggelse av
mange økosystemer i havet påvirke fiskerinæringene negativt, noe som
også har stor betydning for matsikkerheten i mange regioner. På grunn
av endringer i temperatur kan sopp- og insektarter finne nye
leveområder og gi stor skade på blant annet skogbruket i noen regioner.
Afrika er det kontinentet som sannsynligvis vil rammes hardest av endringer i jordbruket, i enkelte regioner er produktiviteten forventet å minske med 50%.
- Bosetting og migrasjon:
Store deler av verdens befolkning bor i nærheten av vann, det vil si i
kystnære områder eller i elveutløp. Ettersom havet stiger vil disse
områdene bli mer utsatt for flom og ekstremvær, tap av
grunnvannsressurser og andre klimarelaterte endringer som følger av
dette, for eksempel økt spredning av vannbårne sykdommer. Kombinert med
stor urbanisering særlig i storbyer i utviklingsland vil dette ha store
konsekvenser for bosetting og migrasjon. IPCC har anslått at 200
millioner vil bli drevet på flukt på grunn av klimaendringer. Allerede
i 1998 rapporterte det internasjonale Røde Kors at det var flere
mennesker på flukt fra naturkatastrofer enn fra krig, og med flere
mennesker
bosatt i sårbare områder kombinert med økte klimaendringer, vil dette
tallet sannsynligvis stige i framtiden. Små øystater som Tuvalu i Stillehavet har i flere år merket konsekvensene av klimaendringene og har begynt prosessen med å flytte hele befolkningen til New Zealand. Bilde fra Tuvalu: Wikimedia Commons.
-
Helse: IPCC skriver at klimaendringene vil påvirke
millioner av menneskers helse negativt, særlig utsatte grupper og
individer. Økt feilernæring og sykdommer vil ha konsekvenser for barns
utvikling. Dødsfall i forbindelse med flere hetebølger og andre
ekstreme hendelser vil øke. Det vil bli en økning i tilfeller av diare,
hjerte-lunge sykdommer og infeksjonssykdommer som malaria på grunn av
klimaendringer. Hetebølgen i Europa sommeren 2003
var delvis et resultat av menneskeskapte klimaendringer, og det er
blitt anslått at 35.000 mennesker døde som følge av ekstrem hete.
Særlig eldre, syke og små barn var utsatt. Innen 2050 forventes slike
hetebølger å være vanlige i Europa. Utbredelsen av malariamyggen har
allerde i dag spredt seg til nye områder i østlige Afrika som for ti år
siden var malariafrie. Med økt temperatur kan vi forvente sykdommer som malaria og sovesyke også i nye områder.
-
Sikkerhet og risiko for konflikter: I 2007 fikk IPCC og Al Gore Nobels Fredspris for å sette fokus på klimaendringenes konsekvenser for miljø og samfunn.
Klimaendringene kan gi konflikter knyttet til migrasjon, naturressurser
som vann og areal i framtida. Krigen i Darfur i Sahelbeltet i Afrika er
kanskje det mest
kjente
eksempelet på en konflikt hvor klimaendringer i form av ørkenspredning
har vært en underliggende årsak. Det er åpenbart at om migrasjon fører
til konflikt, først og fremst er et politisk spørsmål. Men fred er ikke
bare fravær av krig eller voldelig konflikt, men i bred forstand et
spørsmål om menneskelig sikkerhet. Klimaendringene er en av de aller
største truslene mot menneskelig sikkerhet i dag og i framtiden,
understreket Nobelkomiteen i sin tildeling.
Bilde: USAID/ Wikimedia Commons
Vippepunkter og tilbakekoblingsmekanismer
Konsekvensene av klimagassutslipp til
atmosfæren vil ikke nødvendigvis følge en lineær utvikling, slik IPCC i
stor grad har basert seg på i sine rapporter frem til nå. Klimasystemet
er komplekst og forskerne peker på at det er flere kritiske
vippepunkter (tipping points) hvor temperaturendringer kan sette i gang
store og irreversible prosesser som det er vanskelig eller umulig å
stanse.
Vippepunkter er koblet til såkalte
tilbakekoblingsmekanismer (positive feedback). Når økt temperatur får
en del av klimasystemet til å endre seg slik at utslippene og
temperaturen igjen øker, har vi en slik tilbakekoblingseffekt. For
eksempel smelter is og snø når temperaturen øker. Landmassen og havet
som da kommer opp i dagen, er mørkere enn is og snø, og tar opp mer
varme fra sola slik at den gjenværende isen og snøen smelter stadig
raskere. En tilbakekobling vil ikke nødvendigvis føre til et vippepunkt
og en ukontrollert forandring, men slike koblinger ligger bak
muligheten for at slike kritiske punkter kan nås dersom vi krysser
bestemte terskelverdier for eksempel i forhold til temperatur.
James
Hansen fra Goddard Space Institute er en av de fremste klimaforskerne
som argumenterer ut i fra et slikt synspunkt. Et eksempel på et
klima-vippepunkt er muligheten for nedsmelting av Grønlandsisen eller
ismassene i Antarktis.
Bilde fra Antarktis: NASA/ Wikimedia Commons)
Dersom man skulle få en kollaps over
kortere tid i stedet for en jevn nedsmelting, vil dette kunne forandre
havstrømmer og havnivå over hele kloden. Bare i Grønlandsisen er det
nok vann til å øke det globale havnivået med 7 meter. Andre
vippepunkter man har snakket om er muligheten for at Golfstrømmen kan
stoppe opp, at regnskogen i Amazonas kan kollapse og gå fra å ta opp
CO2 til å frigjøre CO2 og at permafrosten på den nordlige halvkule kan
smelte og frigi store mengder metan, som er en sterk drivhusgass. I
tillegg finnes det flere mindre vippepunkter i forhold til regionale
økosystemer. Det er knyttet stor usikkerhet til slike vippepunkter og
det er gjort lite forskning på hva dette vil bety for mennesker og
økosystemer.
Les mer om vippepunkter og tilbakekoblinger på RealClimate
Tilpasninger til klimaendringene
Ettersom klimaendringene allerede er i
gang og temperaturen vil fortsette å øke de neste tiårene på grunn av
tregheten i systemet, er det viktig at vi jobber med å tilpasse oss
konsekvenser av et endret klima samtidig som vi jobber for å kutte
utslippene av klimagasser.
IPCC understreker likevel at tilpasningstiltak alene ikke vil være nok
og at vi i dag ikke er godt nok rustet til å møte klimaendringene. Det
haster derfor å kutte utslippene av klimagasser.
Tilpasningstiltak vil særlig være
viktig for fattige land og utsatte grupper og individer. Det er svært
store forskjeller mellom hvor sårbare og tilpasningsdyktige ulike
regioner og samfunnsgrupper er i forhold til klimaendringer.
Globalisering, HIV/AIDS, kriger og konflikter, fattigdom og
miljøproblemer henger tett sammen, og klimaendringene forsterker mange
av dagens problemer ytterligere.

Eksempler på tilpasningstiltak er
forbedrede jordbruksprodukter og -teknikker, ny infrastruktur som
sikrere veier og hus, og bygging av diker for å hindre flom fra
havstigning. Tilpasningstiltak blir i dag i liten grad realisert kun på
grunn av klimahensyn. Økonomiske og sosiale hensyn avgjør hvilke tiltak
som gjennomføres. Les mer om sårbarhet og tilpasning i IPCCs fjerde hovedrapport. Bildet viser et dike i Nederland. (Raimond Spekking/ Wikimedia Commons).
Klimaendringene vil merkes i alle deler av verden, også Norge vil måtte tilpasse seg effektene av et endret klima. Cicero senter for klimaforskning har mye kunnskap om konsekvenser og tilpasninger i Norge.
Vil du vite mer om konsekvensene av klimaendringer?
Mye faktakunnskap finnes i oppsummeringen av IPCCs fjerde hovedrapport
del II, som omhandler konsekvenser, tilpasninger og sårbarhet.
Cicero senter for klimaforskning har en del informasjon om konsekvenser av klimaendringer som også omhandler Norge.