Side-alternativer

Konsekvenser av klimaendringene

av marit — 24.Apr.2009 - 14:00

Innhold

Hvordan blir framtidas klima?

IPCCs framtidsscenarioer

Effekter på økosystemer

Samfunnsmessige effekter

Vippepunkter og tilbakekoblingsmekanismer

Tilpasninger til klimaendringene

Vil du vite mer om konsekvensene av klimaendringer?

Hvordan blir framtidas klima?

FNs klimapanel IPCC slår i sin fjerde hovedrapport fast at klimaendringene allerede er i gang. Selv uten nye utslipp av klimagasser, vil vi ha en oppvarming på pluss 0,2 grader per år de neste 20 årene. Gjennomsnittlig global temperaturendring vil ligge mellom 1,1 og 6,4 grader celsius i dette århundret, avhengig av utslippsutviklingen fremover. Uansett hva vi gjør fremover vil vi altså merke konsekvensene av global oppvarming gjennom et endret klima.

Fordelingen av økt temperatur i ett av IPCCs scenarier,
i årene 2090-2099. Figur: IPCCs fjerde hovedrapport.

Når temperaturen stiger, utvider vannet i verdenshavene seg, og is fra isbreer og polare strøk smelter raskere. IPCC anslår at havet vil stige minimum i underkant av en orkan halv meter i dette århundret. Når temperaturen øker og mer vann frigjøres, får vi mer energi inn i klima- og værsystemene. Da kan vi også forvente mer energi ut. Både i form av endringer i nedbørsmønstre og intensitet, og endringer i hav- og luftstrømmer, noe som blant annet kan føre til sterkere stormer og sykloner, kraftigere regnskyll og flere hetebølger.

Her vil det imidlertid være store regionale og lokale forskjeller. Mens det blir tørrere og varmere der det allerede er tørt, for eksempel store deler av Afrika, vil det bli mer nedbør for eksempel i Norge og i resten av Nord-Europa. CICERO senter for klimaforskning har laget en oversikt over konsekvenser av klimaendringer i de ulike verdensdelene på sine nettsider.

IPCCs framtidsscenarioer

Både økosystemer og menneskelige samfunn er i stor grad tilpasset til og avhengig av lokale klima- og værbetingelser, derfor har endringene beskrevet ovenfor store konsekvenser. Noen av disse konsekvensene er allerede tydelige og uunngåelige, men hvor dramatiske konsekvenser klimaendringene vil få, er ikke endelig avgjort. IPCC opererer i den forbindelse med seks scenarioer, både mer pessimistiske og optimistiske, hvor informasjon om befolkning, energibruk, teknologi og økonomi mates inn i store modeller. Scenarioene viser at klimagassutslippene vil øke med mellom 25 og 90 prosent mellom 2000 og 2030, avhengig av hvilken utvikling vi får og hvilke løsninger vi velger. Figuren under (IPCC) viser de ulike scenariene og hvilke utslippsbaner de beregner frem til år 2100.

SRES

Effekter på økosystemer

IPCC slår fast at det allerede er observerte endringer i enkelte økosystemer som følge av klimaendringene. Særlig er dette synlig i arktiske strøk, hvor temperaturen øker langt raskere enn gjennomsnittet. Arter som er avhengige av is og snø for å overleve, som isbjørnen, er særlig utsatt.
Foto: Ansgar Walks/Wikimedia Commons

Av andre endringer trekker IPCC frem at våren kommer stadig tidligere, noe man kan se gjennom å observere endringer i tidspunkt for plantenes knoppskyting og fuglenes egglegging. I tillegg er det observert at mange dyre- og plantearter beveger seg mot kaldere strøk på grunn av økt temperatur. Livet i havene og i ferskvann og elver har også endret seg betydelig, og både alger, plankton, fiskearter og korallrev påvirkes i stor grad negativt av økt temperatur.

For fremtiden anslår IPCC at 20-30 prosent av alle arter på jorda vil stå overfor utryddelse dersom temperaturøkningen overstiger 1,5-2,5 grader. Går temperaturen høyere enn 3-4 graders økning, vil vi se masseutryddelser av biologisk mangfold og økosystemer over hele kloden, og biosfæren vil gå fra å ta opp karbon fra lufta til å bli en betydelige utslippskilde og slik forsterke oppvarmingen.

IPCC skriver at det er særlig visse økosystemer som er sårbare i forhold til klimaendringer: korallrev

Tundraen, borale skogområder og fjellregioner på grunn av økt temperatur. Artene som lever her er tilpasset et kjølig klima.
Middelhavssystemer på grunn mindre nedbør.
Tropisk regnskog fordi fuktigheten/ nedbør fordamper ved økt temperatur.
Kystsystemer som mangroveskoger og våtmarker på grunn av multiple stressfaktorer som menneskelig nedbygging og endrede klimabetingelser.
Marine økosystemer som korallrev og arter som er avhengig av sjøis.
Bilde: Korallrev. Wikimedia Commons

International Union for Conservation of Nature and Natural Resources (IUCN) har oversikt over hvilke arter som er truet verden over. WWF International har laget en liste over alle økosystemer og regioner som trues av utryddelse, blant annet på grunn av klimaendringer.

Så godt som alle økosystemene er også påvirket av andre menneskelige inngrep, som nedbygging, drenering av våtmarker, miljøgifter etc. Kombinasjonen av dette og klimaendringer vil bli katastrofal for mange arter og økosystemer i dette århundret. Ettersom også mennesker er avhengige av disse systemene vil disse forandringene også få store samfunnsmessige konsekvenser.

Samfunnsmessige effekter

IPCCs fjerde hovedrapport trekker frem noen viktige konsekvenser for menneskelige samfunn av økt drivhuseffekt:

Vannforsyning: Ferskvannsressursene vil på lengre sikt minke kraftig i mange områder, både fordi iskapper og isbreer smelter, og fordi havstigningen fortrenger grunnvannsressurser (salinisering). På kort sikt vil elver og vanntilførsel øke med 10-40% i tropiske strøk og høyere breddegrader på grunn av økt nedbør og issmelting, mens i sørlige strøk og i allerede tørre områder som sørlige Afrika, vestlige USA og Middelhavsområdet vil få 10-30% mindre vanntilførsel. IPCC gav i 2009 ut en spesialrapport om klimaendringer og vann hvor de skriver at de negative konsekvensene vil med stor sikkerhet oppveie de positive effekter ved endringer i vannsystemene. Endringene vil også ha konsekvenser for energiproduksjon, matproduksjon og -sikkerhet, helse og bevaring av naturressurser, skriver IPCC. I sørøstlige Asia bor det rundt en milliard mennesker som er avhengige av ferskvannsressurser fra elver med utløp i Himalayaplatået, og skulle vannforsyningen reduseres dramatisk her, er det åpenbart at konsekvensene vil bli store. På bildet elv i Himalaya med utløp i Ganges i India (Wikimedia Commons)

Matproduksjon, fiskeri og landbruk: Med temperaturøkninger mellom 1-3 grader kan visse typer planter i noen regioner i høyere breddegrader oppleve økt produktivitet. Ved temperaturøkninger over dette vil produktiviteten avta. På sørlige breddegrader vil selv små temperaturøkninger gi negative konsekvenser for jordbruket og slik øke risikoen for sult. I tillegg vil økt temperatur, bleking av koraller og annen menneskelig ødeleggelse av mange økosystemer i havet påvirke fiskerinæringene negativt, noe som også har stor betydning for matsikkerheten i mange regioner. På grunn av endringer i temperatur kan sopp- og insektarter finne nye leveområder og gi stor skade på blant annet skogbruket i noen regioner. Afrika er det kontinentet som sannsynligvis vil rammes hardest av endringer i jordbruket, i enkelte regioner er produktiviteten forventet å minske med 50%.
Bosetting og migrasjon: Store deler av verdens befolkning bor i nærheten av vann, det vil si i kystnære områder eller i elveutløp. Ettersom havet stiger vil disse områdene bli mer utsatt for flom og ekstremvær, tap av grunnvannsressurser og andre klimarelaterte endringer som følger av dette, for eksempel økt spredning av vannbårne sykdommer. Kombinert med stor urbanisering særlig i storbyer i utviklingsland vil dette ha store konsekvenser for bosetting og migrasjon. IPCC har anslått at 200 millioner vil bli drevet på flukt på grunn av klimaendringer. Allerede i 1998 rapporterte det internasjonale Røde Kors at det var flere mennesker på flukt fra naturkatastrofer enn fra krig, og med flere mennesker bosatt i sårbare områder kombinert med økte klimaendringer, vil dette tallet sannsynligvis stige i framtiden. Små øystater som Tuvalu i Stillehavet har i flere år merket konsekvensene av klimaendringene og har begynt prosessen med å flytte hele befolkningen til New Zealand. Bilde fra Tuvalu: Wikimedia Commons.
Helse: IPCC skriver at klimaendringene vil påvirke millioner av menneskers helse negativt, særlig utsatte grupper og individer. Økt feilernæring og sykdommer vil ha konsekvenser for barns utvikling. Dødsfall i forbindelse med flere hetebølger og andre ekstreme hendelser vil øke. Det vil bli en økning i tilfeller av diare, hjerte-lunge sykdommer og infeksjonssykdommer som malaria på grunn av klimaendringer. Hetebølgen i Europa sommeren 2003 var delvis et resultat av menneskeskapte klimaendringer, og det er blitt anslått at 35.000 mennesker døde som følge av ekstrem hete. Særlig eldre, syke og små barn var utsatt. Innen 2050 forventes slike hetebølger å være vanlige i Europa. Utbredelsen av malariamyggen har allerde i dag spredt seg til nye områder i østlige Afrika som for ti år siden var malariafrie. Med økt temperatur kan vi forvente sykdommer som malaria og sovesyke også i nye områder.
Sikkerhet og risiko for konflikter: I 2007 fikk IPCC og Al Gore Nobels Fredspris for å sette fokus på klimaendringenes konsekvenser for miljø og samfunn. Klimaendringene kan gi konflikter knyttet til migrasjon, naturressurser som vann og areal i framtida. Krigen i Darfur i Sahelbeltet i Afrika er kanskje det mest kjente eksempelet på en konflikt hvor klimaendringer i form av ørkenspredning har vært en underliggende årsak. Det er åpenbart at om migrasjon fører til konflikt, først og fremst er et politisk spørsmål. Men fred er ikke bare fravær av krig eller voldelig konflikt, men i bred forstand et spørsmål om menneskelig sikkerhet. Klimaendringene er en av de aller største truslene mot menneskelig sikkerhet i dag og i framtiden, understreket Nobelkomiteen i sin tildeling.

Bilde: USAID/ Wikimedia Commons

Vippepunkter og tilbakekoblingsmekanismer

Konsekvensene av klimagassutslipp til atmosfæren vil ikke nødvendigvis følge en lineær utvikling, slik IPCC i stor grad har basert seg på i sine rapporter frem til nå. Klimasystemet er komplekst og forskerne peker på at det er flere kritiske vippepunkter (tipping points) hvor temperaturendringer kan sette i gang store og irreversible prosesser som det er vanskelig eller umulig å stanse.

Vippepunkter er koblet til såkalte tilbakekoblingsmekanismer (positive feedback). Når økt temperatur får en del av klimasystemet til å endre seg slik at utslippene og temperaturen igjen øker, har vi en slik tilbakekoblingseffekt. For eksempel smelter is og snø når temperaturen øker. Landmassen og havet som da kommer opp i dagen, er mørkere enn is og snø, og tar opp mer varme fra sola slik at den gjenværende isen og snøen smelter stadig raskere. En tilbakekobling vil ikke nødvendigvis føre til et vippepunkt og en ukontrollert forandring, men slike koblinger ligger bak muligheten for at slike kritiske punkter kan nås dersom vi krysser bestemte terskelverdier for eksempel i forhold til temperatur.

James Hansen fra Goddard Space Institute er en av de fremste klimaforskerne som argumenterer ut i fra et slikt synspunkt. Et eksempel på et klima-vippepunkt er muligheten for nedsmelting av Grønlandsisen eller ismassene i Antarktis.

Bilde fra Antarktis: NASA/ Wikimedia Commons)

Dersom man skulle få en kollaps over kortere tid i stedet for en jevn nedsmelting, vil dette kunne forandre havstrømmer og havnivå over hele kloden. Bare i Grønlandsisen er det nok vann til å øke det globale havnivået med 7 meter. Andre vippepunkter man har snakket om er muligheten for at Golfstrømmen kan stoppe opp, at regnskogen i Amazonas kan kollapse og gå fra å ta opp CO2 til å frigjøre CO2 og at permafrosten på den nordlige halvkule kan smelte og frigi store mengder metan, som er en sterk drivhusgass. I tillegg finnes det flere mindre vippepunkter i forhold til regionale økosystemer. Det er knyttet stor usikkerhet til slike vippepunkter og det er gjort lite forskning på hva dette vil bety for mennesker og økosystemer.

Les mer om vippepunkter og tilbakekoblinger på RealClimate

Tilpasninger til klimaendringene

Ettersom klimaendringene allerede er i gang og temperaturen vil fortsette å øke de neste tiårene på grunn av tregheten i systemet, er det viktig at vi jobber med å tilpasse oss konsekvenser av et endret klima samtidig som vi jobber for å kutte utslippene av klimagasser. IPCC understreker likevel at tilpasningstiltak alene ikke vil være nok og at vi i dag ikke er godt nok rustet til å møte klimaendringene. Det haster derfor å kutte utslippene av klimagasser.

Tilpasningstiltak vil særlig være viktig for fattige land og utsatte grupper og individer. Det er svært store forskjeller mellom hvor sårbare og tilpasningsdyktige ulike regioner og samfunnsgrupper er i forhold til klimaendringer. Globalisering, HIV/AIDS, kriger og konflikter, fattigdom og miljøproblemer henger tett sammen, og klimaendringene forsterker mange av dagens problemer ytterligere.

Eksempler på tilpasningstiltak er forbedrede jordbruksprodukter og -teknikker, ny infrastruktur som sikrere veier og hus, og bygging av diker for å hindre flom fra havstigning. Tilpasningstiltak blir i dag i liten grad realisert kun på grunn av klimahensyn. Økonomiske og sosiale hensyn avgjør hvilke tiltak som gjennomføres. Les mer om sårbarhet og tilpasning i IPCCs fjerde hovedrapport. Bildet viser et dike i Nederland. (Raimond Spekking/ Wikimedia Commons).

Klimaendringene vil merkes i alle deler av verden, også Norge vil måtte tilpasse seg effektene av et endret klima. Cicero senter for klimaforskning har mye kunnskap om konsekvenser og tilpasninger i Norge.