Rapporten ser på hvilke virkemidler som bør realiseres for å redusere klimagassutslippene i fastlandsindustrien, samtidig som fastlandsindustrien sin posisjon i Norge styrkes og videreutvikles.
Rapporten kan lastes ned her
ZERO konkluderer i rapporten med at fire virkemidler må
gjennomføres og derfor bør ligge inne i den kommende klimameldingen i fra
regjeringen:
Klimafond
Høye
investeringskostnader hindrer gjennomføring av gode klimatiltak i industrien,
og samtidig er den eksportrettede industrien følsom for nye avgifter. Et fond,
kombinert med en forpliktende avtale med industrien og finansiert gjennom en
økt CO2-avgift for petroleumsindustrien, vil kunne utløse klimatiltak som
CO2-håndtering og bidra til store utslippsreduksjoner. Et klimafond vil spre
kostnadene ved klimatiltak på mange aktører som tåler et høyere avgiftsnivå,
og det vil realisere de beste og mest nødvendige klimatiltakene i industrien.
Forurensingsloven
Lovverket er det mest
styringseffektive virkemiddelet vi har og Forurensingsloven kan benyttes mer offensivt
enn det gjøres i dag. Fra 2013 vil mesteparten av industrien være del av
kvotepliktig sektor, som tilsier at Forurensingsloven ikke kan benyttes for å
sette utslippsrestriksjoner. Derimot kan man gjennom Forurensingsloven og
utslippstillatelser sette teknologikrav og en kan pålegge gjennomføring av
tiltak. Dette vil kunne være lite kostnadseffektivt, men det vil være svært
styringseffektivt og det er grunn til å forvente at det vil bidra til å drive
teknologien framover. Dersom alternativer finnes, men ikke blir brukt, vil
streng bruk av Forurensingsloven være det virkemiddelet som trengs for å få til
et skifte. Et eksempel vil være å forby fossil olje og gass i stasjonær
forbrenning i industrien.
Arealplanlegging
Mange av
klimatiltakene innenfor industrien gjennomføres ikke fordi skalaen på
prosjektet er veldig stort, som karbonfangst og –lagring, eller fordi det
krever en viss nærhet til kunder. For eksempel er mye av spillvarmepotensialet
avhengig av varmekunder for å kunne tas ut. Et bevisst forhold til lokalisering
på nasjonalt og lokalt nivå, ved planlegging av nye, industrielle
utslippskilder vil kunne utløse klimatiltak. Et samla syn på utbygging av
fornybar energi og fastlandsindustrien vil kunne sikre ny industri tilgang på
ren, fornybar kraft.
Teknologiutvikling
Teknologiutvikling er
avgjørende for å bygge en grønnere industri på sikt ved at mer effektive og klimavennlige
produkter og produksjonsmetoder kommersialiseres. Dette er en kostbar prosess
med flere fallgruver underveis. Det er derfor viktig at samfunnet bidrar til å
dekke denne kostnaden ved at statlige midler kanaliseres inn i forsking,
utvikling, demonstrasjons- og pilotprosjekt. Effekten av å utvikle ny teknologi
er vanskelig å få øye på på kort sikt. Derfor er det viktig å ikke måle
suksessen av teknologisatsningen ved å se utelukkende på perioden fram mot
2020. Det er på lengre sikt at vi kan høste fruktene av en massiv og bred
satsning på klimateknologi i dag. I dag har vi ordninger som Enova, Gassnova og
miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge. Disse må samordnes, beholdes og
økes.
