CCS Knowledgebase CCS Database Links About ZERO




Haster med karbonfangst og -lagring av CO2

Filed under:

Utredning bekrefter potensialet i Norge, men rokker ved regjeringens tidsløfte.

Noe av det siste den rødgrønne regjeringen gjorde før den gikk av i 2013 var å skrinlegge planene om fullskalaanlegg på Mongstad. Den påtroppende regjeringen lovet at de, tross dette, holdt fast på løftet om et norsk CCS prosjekt innen 2020. Et krevende utgangspunkt for olje- og energiminister Tord Lien, som nå må meisle ut ny CCS politikk for Norge.

Olje-og energidepartementet la denne uken frem «CO2-handtering: Overlevering av idéstudien om moglege fullskalaprosjekt i Noreg», utredet av Gassnova .

Studien viser at flere industrielle aktører kan være villige til å vurdere CO2-håndtering videre, men at dette er - ikke overraskende - avhengig av hvilke rammevilkår som etableres fra statens side.

ZERO mener det er positivt at Gassnova gjør konkrete anbefalinger om å legge til rette for videre mulighetsstudier av CO2-fangst på både Norcem og Yara sine anlegg. At man trekker frem Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune og videre studier av CO2-fangst på Klemetsrudanlegget, er også bra.

Studien konkluderer på den annen side med at et grunnlag for investeringsbeslutning for et CO2-håndteringsprosjekt, tidligst kan bli lagt fram høsten 2018. Og at dette innebærer at det vil være svært krevende å realisere fullskala demonstrasjon av CO2-håndtering i Norge innen 2020.

ZERO mener studien bekrefter behovet og det gode potensialet for CCS i Norge. Og at vi har muligheten til å sette i gang tiltak som kan påskynde prosessen mot en realisering av et fullskala prosjekt. Med andre ord: nå må vi komme videre når det gjelder norsk CCS politikk.Målet i klimaforliket om å få på plass et norsk fullskala CCS prosjekt innen 2020, er et riktig ambisjonsnivå, og et oppnåelig mål. Mindre bra er det når man, som her, stiller spørsmål ved om dette målet er mulig. Jo lenger vi nøler nå, jo større er sjansen for at vi ikke lykkes med et norsk CCS anlegg innen 2020.

Det er fortsatt innen rekkevidde å organisere og bygge et CCS-prosjekt på tre år, slik eksemplet fra Saskatchewan i Canada viser, med byggingen av SaskPowers Boundary Dam CCS prosjekt.

Slik kan det gjøres:

1.Statsbudsjettet for 2016 må ha konkrete og effektive virkemidler, og tilstrekkelig finansiering.
ZERO foreslår et utvidet mandat og en økt bevilgning til Enova for CCS utvikling- og realisering, gjerne i samarbeid med Gassnova.

2. En innvilgning av midler til et (eller flere) prosjekter, etter en søknadsprosess, bør komme i 2017

3. 2017-2020: organisering, bygging og ferdigstilling av et norsk fullskala CCS prosjekt

Vi har tro på at Tord Lien kan få CCS på sporet. Norge må gjennom konkret handling vise at det uttalte målet om norsk fullskala CCS fortsatt står ved lag, og at Norge tar ansvar for sin del av klimakuttene som må til for å nå det internasjonale målet om et nullutslippssamfunn innen 2050

Nok utredning
-Det er bra at vi nå har fått nok en bekreftelse på at Norge har utslippskilder av ulik størrelse og fra ulike kilder, som egner seg for CCS. ZERO har alltid ment at det er et nasjonalt ansvar å kutte egne utslipp og er glad for at potensialet for dette bekreftes

-La oss nå si oss fornøyd med studier og vurderinger, og begynne å ta dette materialet i bruk. Det er helt nødvendig å utarbeide og iverksette en handlingsplan for å realisere CCS fremfor mer utredning.

En slik plan bør ta utgangspunkt i det omfattende utredningsarbeidet som allerede foreligger. Nå altså i to omfattende studier fra Gassnova, fra Oljedirektoratet (OD), og en rekke forskningsinstitusjoner i Norge. Vi vet hvor utslippskildene er, og vi vet lagringspotensialet både i Norskehavet og Nordsjøen.

Et av prosjektene i ««CO2-handtering: Overlevering av idéstudien om moglege fullskalaprosjekt i Noreg» som beskrives som blant de mer aktuelle er Norcem sin sementfabrikk i Brevik ved Porsgrunn. Der har de testet ulike CCS teknologier med hell siden 2013, og viktigst av alt: de er svært interesserte i å oppskalere prosjektet til større skala.

Hvis Norcem lykkes med sine ambisjoner om å fange og lagre CO2 fra sementproduksjonen i Brevik, vil det være et betydelig teknologisk fremskritt av internasjonal karakter. Verden trenger gode klimaløsninger i industrien dersom vi skal unngå farlig oppvarming av kloden.

Norge kan gå foran med kutt i CO2 fra industri
Norcem er et eksempel på en industriaktør som vil rense egne utslipp. De har endog sagt at de har som mål å være utslippsfrie innen 2030. Som del av europeiske Heidelberg gjør de dette på vegne av sementindustrien i Europa, intet mindre.

 

Produksjon av sement stod i 2012 for rundt 4% av de globale klimagassutslippene, så et slikt bidrag er svært viktig. For flere industrigrener fins det ingen andre teknologier for å ta hånd om C2 utslippene fra produksjonen, derfor er det sentralt at vi utvikler spydspissprosjekter for dette i stor skala.

På Norcem har de testet og utviklet rensingsteknologi for sement siden mai 2013, og er nå i ferd med å avslutte dette med svært gode resultater. Nå må norske myndigheter legge til rette for at de kan satse slik de vil og oppskalere prosjektet sitt til stor skala.

Finansiering er nøkkelen
Hva med å etablere en egen støtteordning som vil kunne generere søknader fra relevante aktører som Norcem? En finansiering av hele kjeden av CCS, med klare og realistiske kriterier for økonomisk støtte og tett oppfølging av prosjektledelsen, vil kunne initiere CCS-prosjekter. Dette vil kunne være en modell for å sikre det/de første norske fullskala prosjektene, som også vil trenge mer innebygde markedsmekanismer for drift i det lange løp.

En måte å gjøre dette på kan være å dele ansvaret for realisering av CCS i Norge mellom de statlige organene Enova og Gassnova. Enova har erfaring og en organisasjon for å evaluere og støtte utviklingen av et slikt prosjekt, med øremerkede midler fra staten. Gassnova bør ha ansvaret for å utvikle hensiktsmessige transport og lagringsmuligheter for slike CCS-prosjekter.

Enova må gis ansvar og fullmakt for finansiering av fullskala CCS. Gjennom en søknadsprosess i Enova kan et (eller flere på sikt) prosjekter få statsstøtte for å realisere et karbonfangstanlegg i Norge. En slik endring av Enovas mandat må komme i forbindelse med regjeringens tilsagnsbrev til Enova og i det reviderte statsbudsjettet som legges frem nå i mai.

Prosjekter som et oppskalert CCS-anlegg på Norcems sementfabrikk i Brevik kan dermed med større trygghet og forutsigbarhet utvikle og bygge CO2-håndteringsanlegg.

Et norsk sentrallager for CO2?
Gassnova har i studien lagt frem denne uken identifisert industrielle aktører som kan være interesserte i å delta i mulighetsstudier av ulike lagerløsninger. De sier også, rett nok, at et lager bør kunne betjene volum tilsvarende potensiell CO2-fangst fra flere kilder. Det er derfor positivt å lese at det britiske CCS-prosjektet på gasskraftverket Peterhead, skal vurderes nærmere som samarbeidspartner, og at man anser Utsira som et egnet lager gjennom etablering av en ny injeksjonsbrønn. Særlig med tanke på at Statoil har lagret CO2 fra Sleipner i denne formasjonen siden 1996, og har mye erfaring og kompetanse fra dette.

Man har også foreslått en rekke tiltak som kan settes i gang allerede nå, i påvente av økonomisk rammevilkår og avklaring av lovverk: man kan legge til rette for et konkret industriløp etter regler om pre-kommersielle anskaffelser, avklare roller, formål og ansvar, gjøre prekvalifisering av leverandører, samt fremme løsninger i forbindelse med skipstransport.

Dette er gode innspill og bekrefter det ZERO stresser; norske myndigheter må sette i gang nettopp slike tiltak og dermed begynne på arbeidet med å utvikle CO2- lager offshore nå.
Dette for å redusere risiko for kommende fangstprosjekter og for å sikre at mangel på lagringssteder ikke står i veien for utvikling av CCS. Dette for å sikre den nødvendige lagringskapasiteten i tide til et fangstanlegg er på plass. Nødvendig rammeverk på være plass slik at et lager står klart den dagen CO2 blir fanget.
--

Norge har et ansvar for å utvikle CCS i praksis, og for å gå foran som et godt forbilde. Spesielt gjelder dette industri der man trenger mer erfaring internasjonalt. Alt ligger til rette for at Norge skal kunne klare det: vi har forskning på høyt nivå, vi har mange års erfaring og vi har ikke minst et økonomisk grunnlag.

Andre innspill:

Sintef direktør Nils Røkke vil ha felles CO2 lager i Nordsjøen og etterlyser offensiv

Professor Olav Bolland. leder ved Institutt for energi og prosessteknikk ved NTNU: CCS må settes på Europa-kartet

Bellona Sirin Engen: ja til CO2 fangst på Østlandet

 

Publikasjoner:

Policy instruments for large scale CCS - ZERO

Scaling CO2 storage industry - Bellona

Facts:


Project name:

NORCEM Cement plant in Brevik, Norway

Scale:

Small

Status:

Operative

Capture method:
Post-combustion

Capture technology:
Amine


Read more:





NEWS ABOUT CCS

Avgjørende at vi lykkes med karbonfangst

av: Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef i ZERO Karbonfangst og -lagring (CCS) er avgjørende for om vi skal kunne klare å unngå omveltende (...) Mar 14, 2017
Read more..

Forventer at fersk anbefaling om å stoppe norsk CCS-prosess ikke følges

Finansdepartementet anbefaler i en kvalitetssikring utført av to eksterne konsulentselskap at prosessen med å utvikle og bygge fullskala C (...) Dec 05, 2016
Read more..

Kortsiktig satsing på karbonfangst -og lagring

I regjeringens forslag til statsbudsjett sikrer man veien videre for CCS, - for neste år. ZERO venter å se en satsing på et arbeide for � (...) Oct 11, 2016
Read more..

NORWAY PURSUES THREE GOOD CCS PROJECTS

ZERO is pleased that all the three great and ambitious CCS projects now will be further developed with the goal of realization. And not leas (...) Sep 30, 2016
Read more..





SPONSORS