Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen


Du er her: Forside Bygg Solenergi
Side-alternativer

Solenergi

av Kari Sørnes 10.Sep.2010 - 15:31

Mange i Norge har erfaring med bruk av solceller til elproduksjon i hytter og båter, men potensialet for bruk av solenergi tilknyttet bygninger er større enn mange kanskje tror. I resten av Europa brukes solceller i større og større grad. Solcellene som er tilgjengelig på markedet, blir stadig billigere og mer effektive.

Et stort antall solcellepaneler er i bruk i Norge i dag. De aller fleste av disse solcellene er montert på hytter, båter og fyr eller andre steder som ikke har tilknytning til det ordinære distribusjonsnettet for elektrisitet.

Kilde:www.klimaupdate.dk

Den Norske Opera & Ballett og Forskningsparken i Oslo er eksempler på nyere norske bygg som har solceller i tillegg til at de er tilknyttet strømnettet. Hensikten med solcelleinstallasjonen på operabygget er å demonstrere en fremtidsrettet teknologi som blir mer og mer utbredt på verdensbasis. Samtidig er Norge en av de største leverandørene silisium wafer, råmaterialet som brukes i fremstillingen av solceller.

En ny studie fra den europeiske foreningen for solenergi-industrien, European Photovoltaic Industry Association (EPIA), viser at EUs elektrisitetsbehov frem mot 2020 kan dekkes ved å kle bygninger og fasader med solpanel. Studien kalkulerer at 40 prosent av alle takhus og 15 prosent av alle fasader er egnet for installasjon av solpanel. Solpanel installert på bygninger kan generere rundt 1400 TWh elektrisitet hvert år, ifølge studien. Saken er nærmere omtalt i Green Energy News.

Ulike typer solceller

De to hovedgruppene av solceller på markedet er silisiumbaserte solceller og tynnfilm. Til nå har silisiumbaserte solceller vært det vanligste. Denne typen solceller er i stand til å levere mer elektrisitet per areal solceller enn tynnfilm. Tynnfilm har imidlertid den fordelen at den er mer fleksibel enn silisiumbaserte solceller og dessuten billigere. En ulempe er at effektiviteten er lavere.

Forskjellen på solceller og solfanger
De to vanligste formene for bygningsintegrert solenergi er bruk av solfangere og solceller. Det er viktig å skille på disse to teknologiene. Solfangere kan varme opp vann som brukes til romoppvarming og varmt tappevann, mens solceller benyttes til å generere elektrisitet som kan brukes til elektriske apparater. Solfangere blir nærmere beskrevet her.

Tynnfilm egner seg svært godt til bygningsintegrert energiproduksjon, fordi man kan integrere den tynne filmen av solceller på overflaten av de aller fleste byggematerialer. Det finnes allerede takstein, vinduer, dører og karmer med integrerte tynnfilmsolceller. De silisiumbaserte solcellene på markedet har en effektivitet på mellom 14 og 22 prosent av den innstrålte energien (Worren Reenaas, Stensrud Marstein, & Foss, 2008). Det er to ulike silisiumbaserte typer: mono- og multikrystallinske. Generelt er de monokrystallinske det mest effektive, men samtidig dyreste alternativet.

Montering av solceller på bygningen

Silisiumbaserte solceller kan monteres både på taket og veggen av bygningen. Gunstigst er det å montere solcellene på et sørvendt tak med hellingsvinkel på mellom 40 og 50 grader. Den optimale hellingsvinkelen på tak der solceller skal monteres, øker etter hvert som man flytter seg nordover i landet. For et solcellepanel på Sørlandet vil optimal hellingsvinkel ligge rett under 40 grader, mens optimal hellingsvinkel for det samme anlegget vil nærme seg 50 grader i Hammerfest (European Comission Joint Research Center, 2009).

Størrelsen på et solcellepanel vil avhenge av hvor mye energi man ønsker å få ut av anlegget. Tabellen nedenfor viser årsproduksjonen fra et silisiumbasert solcellepanel med 1 kW i effekt satt opp i ulike byer i Norge. For et anlegg på et sørvendt tak med ca 40 graders helling i Oslo vil man kunne produsere 790 kWh strøm på et år. Anlegget vil da være om lag 7,3 m2, og tykkelsen på panelet vil ligge mellom 3 og 4 cm (Solvind, 2009).

Dersom man i stedet bygger i tynnfilm, vil et anlegg med en effekt på 1 kW kunne produsere ca 762 kWh i året. Tynnfilm er litt mindre effektivt enn silisium, så størrelsen på anlegget vil da være ca 15,8 m2 (Solvind, 2009).

 Optimal hellingsvinkel (°) Årlig produksjon [kWh] Min. produksjon [kWh] Maks. produksjon [kWh]
Oslo  41 790  Des: 12 Juni: 119
 Kristiansand 38 813  Des: 11  Mai: 120
 Bergen 37 733  Des: 7 Juni: 122 
 Trondheim 45 802  Des: 8  Mai: 118
 Tromsø 45 663  Nov, des, jan: 0  Mai: 112
 Vadsø 50 734  Des, jan: 0  April: 119

Tabell: Årlig produksjon fra solcellepanel plassert på sørvendt tak (European Comission Joint Reasearch Center, 2009).

Støttesystem for solceller

I motsetning til blant annet Sverige og Tyskland har Norge ikke noe støttesystem for solceller. Dette vil imidlertid mest sannsynlig endre seg når systemet med grønne sertifikater innføres i 2012. Dette sertifikatsystemet skal være teknologinøytralt, noe som innebærer at solstrøm har krav på det samme tilskuddet som strøm fra vindkraft og vannkraft.

Mer om støttemuligheter og grønne sertifikater kan finnes her.

Kilde:www.nykredit.dk

Leverandører av solcelleteknologi

  • Skjølberg Energiteknikk, norsk leverandør av solenergiprodukter.
  • Solkraft, nettbutikk som leverer solenergiløsninger
  • Solpluss, forretning som selger og monterer solenergiløsninger på Sør- og Østlandet
  • Rheinzink, selskap som leverer takintegrerte solceller.
  • Schüco, selskap som leverer integrerte solcelleløsninger for fasader.
  • Solvind, nettbutikk som leverer flere fornybare strømløsninger for hytter og hus, blant annet flere typer solceller.
  • Getek, selskap som selger og monterer komplette solcelleanlegg til bygninger både med og uten tilknytning til strømnettet.
  • Sunwind, selskap som selger flere forskjellige strømløsninger til hytter og hus. 

 

Linker:

 

 

Kilder:

 

European Comission Joint Research Center, 2009. Solar irradiation data utility. PVGIS Solar Irradiation Data. [Nedlastet 21.09.09] http://re.jrc.ec.europa.eu/pvgis/apps/radmonth.php?en=&europe  

Solvind, 2009. Solvind Stavanger fornybare energi butikken: Solstrøm. Solvind - Energiløsninger. Nettbutikk. [Nedlastet 11.09.09] http://www.solvind.com/solvindButikken/solstroem_solpaneler.html

Weiss, W., Bergmann, I., & Stelzer, R. (2009). Solar Heat Worldwide - Markets and Contributions to the Energy Supply 2007. Solar Heating and Cooling Program - International Energy Agency. [Nedlastet 02.10.09]

http://www.iea-shc.org/publications/statistics/IEA-SHC_Solar_Heat_Worldwide-2009.pdf.

Worren Reenaas, T., Stensrud Marstein, E., & Foss, S. E. (2008). Tredje generasjon solceller. Naturfag, (1), 20 - 24. 

Personlige verktøy