Side-alternativer
Fossile energikilder
Naturgass og fyringsolje er to fossile energikilder som har blitt brukt til oppvarmingsformål. Dette er ikke fornybare energikilder, og bruken av dem bidrar til klimagassutslipp. Fossil gass slipper ut 201 gram CO2/kWh ved forbrenning, mens tallet for fossil olje er 270 gram CO2/kWh (Aftenposten, 2010). Byggteknisk forskrift fra 2010 forbyr derfor naturgass og olje som hovedoppvarmingskilde i nye bygg, noe som gjør at markedet er avgrenset til etablering i eksisterende bygg.
Naturgass
Naturgass finnes i porøse bergarter i jordskorpen, oftest sammen med råolje. Ulikt andre fossile energibærere til bruk i oppvarming har bruken av naturgass økt jevnt siden 1990-tallet. Grunnen til dette kan være at naturgass har miljøfordeler i forhold til andre fossile brennstoff. Den avgir ikke tungmetaller, svovel, sot eller støv. Naturgass avgir 25 prosent mindre CO2 enn olje, 30-50 prosent lavere utslipp av NOx enn ved forbrenning av
olje (Lyse, 2010). Naturgass blir dermed ofte fremstilt som miljøvennlig, selv om den avgir store mengder CO2 og NOx.
Stort sett distribueres naturgassen til bygninger i gassform gjennom rør. Derfor er bruken i dag avgrenset til noen få geografiske områder. Potensialet for videre utnyttelse av naturgass til oppvarming er begrenset, fordi dette krever egen infrastruktur som er kostbar å bygge ut. I 2009 var det totale forbruket av naturgass til husholdninger og tjenesteyting omkring 20 millioner standardkubikkmeter. Forbrenning av denne gassen vil gi utslipp på rundt 45.000 tonn CO2.
Enova (2005) slår fast at markedspotensialet for naturgass til oppvarming er i fjernvarmeproduksjon og til bruk i tjenesteyting, for eksempel på sjukehus og skoler.
Fossil fyringsolje
Å bruke fossil fyringsolje til oppvarming er mindre vanlig i dag enn tidligere, men fremdeles står bruken for 5 prosent av oppvarmingen i boliger og 12 prosent i næringsbygg (Klimakur 2020). Fyringsolje er praktisk og rimelig for bruk i store fyringskjeler i sentralvarmeanlegg som varmer opp store bygg eller boligkomplekser med vannbåren varme.
En vanlig fyringsolje er parafin. Fordi parafin er en type olje som kan brukes i kaminer, er denne fyringsoljen den mest vanlige i boliger der oppvarmingen skjer via punktkilder og ikke ved hjelp av vannbåren varme. Salget av parafin utgjorde i overkant av 70 millioner liter i 2009. Samlet ble det totalt solgt rundt 600 millioner liter lette fyringsoljer og parafin dette året (SSB, 2010). Vi kan regne med at oljen stort sett har gått til oppvarmingsformål og at dette har ført til et utslipp på 1,6 millioner tonn CO2. Bruken av parafinkaminer går imidlertid nedover (SSB, 2010).
Kilder:
ZERO rapport, 2010.Rapport utarbeidet av Tale Halsør; ”Avgift som verkemiddel i varmesektoren ”, aug. 2010
Lyse, 2010. [Nedlastet 26.07.10]
http://www.lyse.no/naturgass/category12765.html
SSB, 2010. [Nedlastet 26.07.10]
Klimakur 2020. [Nedlastet 10.08.10]
Aftenposten, 2010. [Nedlastet 27.07.10]
http://www.aftenbladet.no/energi/olje/1137872/Miljoebevegelsen_mot_gass_til_oppvarming.html
