ESA er særlig kritisk til energimerkeordningen for bygg som trådde i kraft i 2010 i Norge. Den er en del av Bygningsenergidirektivet, som norske myndigheter har vært trege med å innføre. Direktivet skulle ha vært innført i 2006, men er altså fortsatt ikke tilstrekkelig implementert. Direktivet skal bidra til energisparing og mer bevissthet om energibruk i bygg.
ZERO mener det er synd at norske myndigheter bruker så mye tid på å lage et system som ikke er i tråd med EU-reglene. Dette skaper stor forvirring, og undergraver energimerket som et verktøy for å få ned energibruken. Istedenfor å fokusere på å kutte energibruken, risikerer vi å måtte bruke tid og ressurser på å innføre et nytt energimerkesystem.
ESA peker på en rekke områder rundt energimerkeordningen som ikke er innført. I følge direktivet skal merkingen gjennomføres av uavhengige eksperter. Norske myndigheter har lagt opp til en ordning der vanlige folk kan gjøre dette selv i sine boliger. Disse dataene blir lagt til grunn for energimerket, og for de rådene for energisparing i boligen som skal stå i energiattesten. I følge ESA er begge deler i strid med direktivet, der det står at «sertifisering av bygninger og utforming av anbefalinger skal utføres av kvalifiserte eksperter». Bruk av uavhengige eksperter var et viktig tema da alt da den svenske riksrevisjonen vurderte den svenske energimerkeordningen i 2009. Dette er derfor ikke noe nytt tema. NVE burde derfor vært klar over dette alt før de begynte å lage ordningen. I tillegg til dette peker ESA også på endel andre mangler. Blant annet har den norske ordningen unntak for noen typer bygninger i landbruk og i industrien. Dette er ikke i tråd med direktivet.
ESA har gitt Norge en frist på to måneder på å endre energimerkeordningen. Dersom dette ikke gjøres kan saken bringes videre inn for domstolen.
