Side-alternativer

Energieffektivisering og ulike byggstandarder

av Kari Sørnes — 10.Sep.2010 - 15:31

Lavenergihus, passivhus og plusshus er begreper som skal skille ulike byggstandarder for energibruk i bygninger. Lavenergihus bruker vesentlig mindre energi enn vanlige hus, passivhus har et enda mindre energibehov, mens plusshus produserer mer energi enn det bruker. Desto mindre energibehov en bygning har, desto enklere er det å bli et plusshus. For at et hus skal kunne generere mer energi enn det bruker og få status som plusshus, er det derfor en fordel om huset er klassifisert som passivhus i utgangspunktet.

Lavenergihus og passivhus

En lavenergibolig er en bolig der det er gjort ulike tiltak for å redusere varmebehovet og det totale energibehovet. Lenge manglet en entydig betydning av begrepet lavenergihus, men ifølge en ny standard satt av Norges Byggstandardiseringsråd i 2010 må energibehovet til romoppvarming i et bygg være 30 kWh/m²år eller mindre for at det skal kunne bli kalt lavenergibygg (Standard NS 3700). En lavenergibolig vil gjerne ha et totalt energibehov på 100 kWh/m²år, mens en vanlig ny bolig til sammenligning har et totalt energibehov på rundt 160 kWh/m²år (Byggforsk 1, 2010).

Hvis energibehovet til oppvarming reduseres tilstrekkelig, det vil si helt ned mot 15 kWh/m2, vil huset få status som passivhus. Grunnen til at man sier at huset er passivt, er at det bruker den energien som uansett er til stede i bygget. Denne energien omfatter varmen fra datamaskiner og andre elektriske apparater, samt varmen som avgis fra brukerne av bygget. Energiforbruket reduseres via passive tiltak hvor viktige elementer er ekstra isolering, tett og kompakt bygningskropp, høyisolerte vinduer og et godt ventilasjonssystem med varmegjenvinning. Varmegjenvinning vil si at man tar vare på varmen som forsvinner ut av bygningen og bruker den om igjen til å varme opp den rene luften som etterpå tilføres bygningen via ventilasjonssystemet. Ideelt sett skal et passivhus være så godt isolert at man kan dekke hele oppvarmingsbehovet bare ved ekstra ettervarming av ventilasjonsluften.

Lavenergi- og passivhus ved Løvåshagen i Bergen (Kilde:www.passiv.no)

En av de kanskje største fordelene med passivhus er det gode inneklimaet. Husene er tettere enn normale boliger, og trekk langs gulv og vinduer forsvinner helt. Et godt balansert ventilasjonssystem med tilførsel av frisk og forvarmet luft gir god luftkvalitet, jevn temperatur og et sunt innemiljø (Rockwool, 2010).

I Europa har det lenge vært stor interesse for energieffektivisering i byggsektoren. Rundt 8.000 boliger i Tyskland, Østerrike og Sveits er oppført etter passivhuskonseptet (Rockwool, 2010). Tyskland har vært fremtredende og stod blant annet for etableringen av det tyske Passivhaus Institutt, som var først ute med å definere passivhus. I Norge har ikke myndigheter og byggbransjen vært like opptatt av energieffektivisering og alternativ energibruk, men bevisstheten rundt disse temaene har økt i senere tid. Blant tiltak som er gjennomført de siste årene, er stadige innstramminger i byggtekniske forskrifter, nye standarder, etableringen av forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB) og energimerkeordningen.

Et lavenergi- eller passivhus kan være litt dyrere å bygge enn et vanlig hus, men disse kostnadene kan i løpet av få år være tilbakebetalt gjennom lavere energiregninger. Man kan også søke støtte hos Enova. Mer om støtteordninger for energieffektivisering i bygg finnes her.

Byggtekniske forskrifter

Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK) setter rammevilkår for hvordan nybygg i dag skal bygges. I 2010 kom en ny utgave av forskriftene og fra 1. juli 2010 må alle nybygg oppfylle disse kravene. Tabellen under viser en sammenligning av kravene i dagens forskrifter og standarden for passivhus til totalt energibehov – også kalt energiramme – i ulike typer bygg. Tabellen viser også den prosentvise reduksjonen i energirammen ved overgang fra kravene i de tekniske forskriftene til passivhus-standarden.

Byggkategori	TEK 10	Passivhus standard	Reduksjon fra TEK 10 til passivhus (%)
Småhus	120 + 1600/ m2 oppvarmet BRA*	80	39
Boligblokker	115	80	30
Barnehager	140	65	54
Kontorbygg	150	95	37
Skolebygg	120	75	38
Universitets- og høyskolebygg	160	95	41
Sykehus	300	180	40
Sykehjem	215	100	54
Hoteller	220	90	59
Idrettsbygg	170	100	41
Forretningsbygg	210	130	38
Kulturbygg	165	70	58
Lett industri, verksteder	175	90	49

Tabell: Sammenligning av beregnede energirammer for lavenergi- og passivhus og TEK 10. *Energirammen er avhengig av oppvarmet bruksareal (BRA).

Under klimaforliket som ble inngått 17. januar 2008, ble det enighet i Stortinget om å vurdere å innføre lavenergibygg som krav til alle nybygg fra 2015. Videre skal passivhus vurderes som standard for nybygg fra 2020.

De siste årene har gjennomsnittsforbruket av energi i norske boliger blitt noe redusert. Med de nåværende og fremtidige innstrammingene i byggeforskriftene er det sannsynlig at tendensen til lavere energibruk vil fortsette.

Byggteknisk forskrift gjeldende fra 2010 finnes her.

Standard Norge

En økende interesse for passivhus i Norge utløste et behov for å finne en offisiell norsk definisjon på dette og andre begreper som brukes. Våren 2010 ble en ny norsk standard for lavenergi- og passivhus etablert under navnet NS 3700. Standarden ble satt av Standard Norge og gir veiledning til planlegging, bygging og evaluering av boliger med lavt energibehov og fornybar energiforsyning. I tillegg til en passivhusstandard omfatter standarden to varianter av lavenergihus. Standarden stiller strengere energikrav enn de som er gitt i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven.

Det er lagt vekt på at den norske standarden for passivhus ikke må avvike for mye fra kriteriene som benyttes i Sverige og Europa for øvrig. Allikevel tar standarden hensyn til spesielle norske forhold, som at en stor andel av boligbebyggelsen består av mindre boliger og at en betydelig del av boligmassen bygges i kalde strøk (Standard NS3700 2). Eksempelvis krever standarden energiberegning etter lokalt klima. NS 3700 omfatter for øvrig kun boligbygninger. Det finnes per i dag (aug 2010) ingen standard for yrkesbygg i Norge.

Mer om standardisering finnes på Standard Norges nettsider.

Energimerkeordningen

Fra 1. juli 2010 er det obligatorisk for alle huseiere å legge frem attest for energibruk i hus, leiligheter og næringsbygg som skal selges eller leies ut.

Merkeordningen gir bygninger et merke, i form av en bokstav som forteller hvor energieffektivt huset er og en farge som forteller hvor miljøvennlig oppvarmingssystemet er. Karakterskalaen i energimerket strekker seg fra A (høyest) til G (lavest). De fleste eksisterende boliger har lavere energistandard enn det er mulig å oppnå i nye hus og vil få en karakter i den nedre delen av skalaen (E-G). Nye bygninger som tilfredsstiller dagens byggeforskrifter, vil normalt få C eller D. Lavenergiboliger vil normalt få B, mens passivhus vil få en A (Energimerking.no).

Fargeskalaen går fra rød (dårligst) via oransje og gul til lysegrønn og mørk grønn. En bygning med bare elektrisk oppvarming får for eksempel rødt oppvarmingsmerke, mens bygninger som fyrer med biobrensel, kan få grønt.

Mer om merkeordningen finnes på energimerking.no

Plusshus

Plusshus defineres som:

Et hus som gjennom driftsfasen genererer mer energi enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget.

Et plusshus i Freiburg, Tyskland (Kilde:www.pege.org)

Plusshus vil altså produsere mer energi i løpet av sin levetid enn det som går med til produksjon av materialer, oppføring, energiforbruket mens huset er i bruk og senere til riving av huset. Desto mindre energibehov en bygning har, desto enklere er det å bli et plusshus. Derfor er det en stor fordel om bygget i utgangspunktet er av passivhusstandard, men dette er ikke et krav.

I Europa bygges det stadig flere plusshus. De fleste bygningene får elektrisitet fra solceller. Færre soltimer i Norge er en vesentlig grunn til at det opprinnelig ikke var åpenbart at plusshus faktisk lot seg realisere her til lands. Men ved kombinasjon av svært energieffektive bygg, solfangere og varmepumper til oppvarming, samt små vindturbiner og solcellepaneler til elektrisitetsgenerering, vil det være fullt mulig å bygge plusshus de fleste steder langs kysten og opp til et godt stykke inn i Nord-Norge. Også flere steder i innlandet er godt egnet for plusshus, men her vil de svært kalde vintrene gjøre det utfordrende å oppnå standarden. Langt nord i landet byr det lave antallet soltimer også på en utfordring. Til gjengjeld er oppvarmingssesongen lengre her, noe som gjør at huset har glede av oppvarmingen fra solfangerne lenger på våren og fra tidligere på høsten.

For at et hus skal få produsert nok energi til å oppnå status som plusshus, er det viktig å klargjøre hvilken energi som trengs til forskjellige formål. Det er betydelig lettere å produsere varme enn å produsere elektrisitet. Følgelig er det viktig at det ikke brukes elektrisitet direkte til varmeproduksjon, slik det gjøres i varmtvannstanker og panelovner i de fleste av dagens bygg.

Fornybare oppvarmingsmuligheter er nærmere beskrevet her.
Energieffektiviseringen som skal til for å oppnå plusshus-status er beskrevet her.
Mer om småskala energiproduksjon finnes her.