Side-alternativer

Bioenergi

av Kari Sørnes — 10.Sep.2010 - 15:31

Alt biologisk materiale kan i utgangspunktet brukes til energiproduksjon. Spennvidden går fra skogsflis til slakteavfall og fra halm til husdyrgjødsel. Ved, flis, bark, pellets, torv og halm er eksempler på fornybar bioenergi som benyttes til oppvarmingsformål i Norge i dag. I tillegg til miljøfordelen blir fyringsutgiftene 10-20 prosent lavere ved bruk av biobrensel i stedet for olje (Energiveven, 2010).

Bioenergi er en fornybar energiform som kan ha stor klimagevinst dersom den erstatter fossil olje og gass. Grunnen er at bioenergi anses som CO₂-nøytral.

Med dette menes at når biomassen brennes, slippes det ut like mye CO₂ som plantene biomassen kommer fra, har tatt opp i seg når den har vokst. Med andre ord vil ikke karbonene som slippes ut ved forbrenning, øke mengden karboner i atmosfæren. Like mye karbon som slippes ut, blir altså gjenopptatt i planter gjennom fotosyntesen, som en naturlig del av karbonets kretsløp.

Ulike typer biobrensel til oppvarmingsformål

Ved, pellets, bark, halm, torv, flis og biogass kan alle brukes til biobrensel for oppvarmingsformål.

Halm er et biprodukt fra dyrking av korn og oljevekster og blir ofte bare betraktet som et avfallsproblem. Halmen kan enten utnyttes til fôr eller brensel, men blir sjelden brukt til energiformål i Norge. Danmark har ca 8000 halmfyrte gårdsanlegg og 70 større varmeverk fyrt på halm. Den mest effektive utnyttelsen av halm er i større forbrenningsanlegg, noe det finnes flere av i Norge i dag (Energiveven, 2010).

Torv er lite vanlig i Norge, men i Finland er det utbredt. Finland er verdens største produsent av brenseltorv, og torv står for 7 prosent av energiforbruket i landet (Energiveven, 2010).

De mest vanlige formene for biobrensel i bruk i Norge i dag er ved, pellets og flis.

Flis kan lages av kvister og andre restprodukter fra skogbruket. Kvist som ellers blir liggende igjen i skogen etter hogst, er eksempel på avfall som kan brukes til å lage flis. Et lastebillass flis er nok til å varme opp en norsk enebolig i et år (Energiveven, 2010). Gardermoen hovedflyplass er et eksempel på et nybygg som bli oppvarmet av flis.

Ved har vært brensel for mennesker i mange tusen år. Ved står for en stor del av oppvarmingen i norske bygg. I boliger er kombinasjonen av ved og elektrisitet som energiforsyning svært vanlig: Den finnes i 49 prosent av alle eneboliger og 50 prosent av alle rekkehus og tomannsboliger (Statistisk sentralbyrå, 2008c).

Fyring med ved gir høye partikkelutslipp og følgende lokal luftforurensing. Dette er årsaken til at det blant annet ikke er tillatt å fyre med bioenergi innenfor Ring 1 i Oslo. Av samme grunn har det kommet krav til mer rentbrennende ovner som i større grad brenner opp disse partiklene.

Klimakur 2020 er en interdepartamental arbeidsgruppe som jobber for å finne løsninger på hvordan Norge kan få ned klimautslippene sine. I en utredning utarbeidet av gruppen foreslås installering av partikkelfilter for å redusere lokal forurensing fra vedfyring i byer. Eldre ovner har hatt en lav virkningsgrad på rundt 50 prosent, men i ovnene som nå blir produsert brukes energien mer effektivt, og virkningsgraden har økt til 80 prosent (Enova, 2010). I Oslo er det satt i gang en panteordning på gamle vedovner.

Pellets er biobrensel laget av avfall fra skogproduksjon. Se bilde til høyre. Energiinnholdet i pellets er tre til fire ganger høyere enn i ved (Enova, 2010), og pellets er

enkle å transportere og å lagre. Flere fabrikker i Norge produserer pellets og briketter, og i juni i år åpnet Europas største pelletsfabrikk på Møre. En vanlig pelletskamin for en enebolig bruker 2,5–3 tonn pellets i løpet av et år (Energiveven, 2010). I dag har imidlertid pelletsmarkedet til boliger stagnert, og denne brenselstypen blir stort sett benyttet i industri og til fjernvarmeproduksjon.

Biogass er nok mest kjent som drivstoff, men gassen kan også brukes til oppvarming. Biogassen metan kan fremstilles fra matavfall og husdyrgjødsel i spesielle reaktorer. Gassen kan brukes både til elektrisitet og varme, og bioreaktorer kan være i bruk både i store og små anlegg. Det finnes ca 20 større anlegg i Danmark og flere enn fem millioner gårdsanlegg i Kina (Energiveven, 2010). En gård med 30 melkekyr vil i løpet av et år kunne produsere hele 40.000 kWh nyttbar energi i form av biogass (BioWaz, 2008).

I Norge har utnyttelse av biogass blitt viet større oppmerksomhet de siste årene. Elleve norske søppelfyllinger har deponigassanlegg, mens noen få gårdsbruk har bioreaktorer (Energiveven, 2010).

Bioolje finnes i mange kvaliteter og blir produsert av ulike vegetabilske eller animalske produkter. Av høyest kvalitet er biodiesel. Oljen kan med mindre tilpasning brukes i eksisterende oljefyrer og lagres i tanker utendørs dersom ikke temperaturen er altfor lav. Den enkleste og rimeligste typen bioolje er olje fremstilt fra avfall som er rikt på fett. Denne biooljen har imidlertid høyt frysepunkt (dvs oljen størkner ved relativt høy temperatur) og egner seg derfor ikke til lagring i tanker utendørs om vinteren.

Hvordan kan man utnytte bioenergi til oppvarmingsformål?

Boligoppvarming ved bruk av bioenergi deles gjerne inn i to hovedformer: punktvarme og sentralvarme. Bruk av pelletskamin eller vedovn regnes som punktvarmeløsninger, mens sentralvarmeløsninger brukes i tilknytning til et vannbårent varmesystem i bygningen. Aktuelle løsninger er da pelletskjel eller vedkjel, og fliskjel i større bygninger (Nobio, 2010).

Kostnader ved utnyttelse av bioenergi

Det å investere i et bioenergianlegg kan være noe kostbart. En pelletskamin er betydelig dyrere enn en vedovn, og dersom man ønsker å bruke pellets til et vannbårent anlegg, er investeringskostnadene høye. En pelletskamin koster fra 18.000 til 30.000 kr, mens et ferdigmontert anlegg med pelletskjel kan komme opp i 120.000–160.000 kr (Boligvarme, 2010).

Det finnes ulike støtteordninger for bruk av bioenergi. Enovas støttetilbud gir opptil 4.000 kr til kjøp av pelletskamin og 10.000 kr til pelletskjel (Nobio, 2010). Enova har også etablert et eget biogassprogram hvor det kan søkes investeringsstøtte til biogassprosjekter. Ellers har Oslo og flere andre kommuner ulike støttetilbud for dem som vil ta i bruk denne typen energikilder.

Les mer om muligheter for støtte her.

Bruk av bioenergi i Norge i dag

I dag er netto energiproduksjon fra bioenergi i Norge ca 15 TWh. Dette tilsvarer omtrent 7 prosent av vårt stasjonære energiforbruk (CICERO, 2010). Halvparten av dette er vedfyring, mens den andre halvparten finner vi i skogindustrien. Beregninger viser at det utnyttbare potensialet i bioenergi – altså den mengden det er teknisk, økonomisk og økologisk forsvarlig å ta ut – ligger på 35 TWh (Wikipedia). Bioenergi brukes i mye større grad i våre naboland (Energiveven, 2010).